Et investeringsselskap kan ha mange ulike formål, det kan eksempelvis være et sted hvor investeringer samles for ytterligere investeringer og vekst, det kan være selskap hvor avkastningen deles ut til eierne over tid, for eksempel til pensjon eller forbruk.

I det sistnevnte tilfellet har investeringsdirektør Tore André Lysebo noen klare råd.

– Vi mener det er en klar fordel at det skapes en klar struktur med disiplin og konsistens i forvaltningen av investeringsselskapet, sier han.

Han viser til uttak fra Oljefondet som en variant der det norske folk hele tiden tar ut inntil tre prosent av fondet tilsvarende den forventede langsiktige realavkastningen, kalt handlingsregelen.

– Hovedfokuset bør være å etablere og gjennomføre en god og gjennomtenkt investeringsstrategi tilpasset din egen situasjon som kan stå seg i tykt og tynt, sier Lysebo. 

Skjermingsfradrag, utbytteskatt og formuesskatt

– Målet til etablerte gründere og investorer er ofte å opprettholde kjøpekraft over tid, og samtidig kunne leve av avkastningen, men da må vi bevege oss inn i et komplisert landskap, sier Lysebo.

DNB tilbyr ikke skatterådgivning. Lysebo og hans team har laget deskriptiv modell for å vurdere virkningen av de valgene du tar for investeringsselskapet ditt.

– Aksjeselskaper betaler skatt på overskudd (22 prosent), og eierne betaler skatt på utbytte (37,84 prosent). I tillegg er formuesskatt og skjermingsfradrag viktige parametere, sier Lysebo.

Hvor stor innskutt egenkapital du har, i tillegg til skjermingsrenten, er viktig for utregningen av skjermingsfradraget.

– Resultatene er selvsagt avhengig av avkastningsforutsetningene. La oss anta at investoren bruker av skjermingsfradraget først, deretter trekker på innskutt egenkapital, og til slutt tar utbytte, starter Lysebo. 

Halvparten innskutt egenkapital – halve selskapet i aksjer

Med halvparten av selskapets verdier som innskutt egenkapital, vil det ta en til to generasjoner før kapitalen er borte. Som eier antar vi at du også finansierer formuesskatten ved å ta ut midler fra selskapet i tillegg til uttak til forbruk. I eksemplet nedenfor brukes en startverdi på 100 millioner, men det kan brukes på flere nivåer av formue.

– Hvis vi antar 50/50 aksjer/renter, og en forventet avkastning på 5,1 prosent før inflasjon og 2,6 prosent etter, da vil et uttak på 2,5 prosent, som øker med inflasjonen, gå tom for kapital etter 40 år, sier Lysebo.

Større utfordringer får du dersom du har bygget opp virksomheten fra bunnen og mesteparten av egenkapitalen er tilbakeholdt overskudd.

– Da tar det 30 år før egenkapitalen er brukt opp med forutsetningene ovenfor, sier Lysebo. 

Hvordan få investeringsselskapet til å vare?

– Det er mange bevegelige deler her og flere spaker du kan trekke i. Det ene er investeringsvalgene du tar, og det andre er hvor mye du tar ut. Ved å redusere uttaket vil det kunne trygge selskapets framtid, for eksempel målt ved at realverdien opprettholdes, sier Lysebo.

Utfordringen er om dette er nok til å ha den livsstilen du ønsker. Dersom det meste av egenkapitalen er opparbeidet i selskapet, så vil det kunne tas ut 0,5 prosent, eller 500 000 kroner det første året av en portefølje som beskrevet over på 100 millioner  

– Husk bare at skatteregler også endres, avslutter Lysebo.

Les mer her.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.