Urovekkende gjenstridig inflasjon

Gårsdagens foreløpige tall viste at total konsumprisvekst trakk videre ned med en tidel i juni, til 2,5 prosent år/år. Men utenom mat og energi ble prisveksten liggende på 2,9 prosent i juni, i stedet for å falle en tidel, slik både konsensus og vi hadde anslått. Tjenesteinflasjonen skuffer ved å bli liggende på 4,1 prosent år/år, et langt stykke over det normale nivået. Kanskje ikke så rart, med en lønnskostnadsvekst som er unormalt høy, som følge av kombinasjonen av rekordhøy lønnsvekst og laber produktivitetsvekst.

I våre øyne er det utelukket at ECB følger opp rentekuttet i juni med et nytt allerede i juli. Søkelyset rettes nå mot september. Nøkkelpersoner i ECB understreker gang på gang at timingen for neste kutt ikke er planlagt, men at den vil være avhenge hva innkommende nøkkeltall forteller om risikoen for vedvarende høy inflasjon. Fra den pågående Sintra-konferansen melder sentralbanksjef Lagarde og sjeføkonom Lane at det vil ta tid å samle inn nok data for å avblåse en slik risiko.

Etter vårt syn har ECBs junikutt gitt Lagarde og co en ripe i troverdighetslakken. Til tross for et tilsvarende mantra om at kutt-tidspunkt ville avhenge av data, og da særlig av utviklingen i inflasjon og lønnsvekst, ble det til syvende og sist levert et kutt til tross for overraskende høye inflasjons- og lønnsveksttall. Det vitner om et underliggende ønske om å gi mer støtte til økonomien via noe lavere renter. Vi holder derfor fast ved vårt syn om ECB-kutt både i september og desember, til tross for gårsdagens inflasjonsoverraskelse. I markedene prises det inn en 66 prosents sannsynlighet for et neste kutt i september, og 56 prosents sannsynlighet for at styringsrentene er 50 basispunkter lavere enn de er i dag.

Gårsdagens amerikanske arbeidsmarkedstall ga heller ikke inntrykk av et akutt behov for rentekutt. Den såkalte JOLTS-undersøkelsen, var av det sterke slaget. Antall ledige stillinger falt ikke videre i mai, slik forventningene var. Det ble i stedet en oppgang på om lag 220 000, først og fremst som følge av mange flere utlysninger i offentlig sektor. Det var også en oppgang i antall nyansettelser. Antall frivillige oppsigelser som andel av sysselsettingen («quits-raten») var uendret på 2,2 prosent. Denne raten har over tid gitt nokså pålitelige signaler om nivået på lønnsveksten et halvår fram i tid, og peker mot litt videre nedgang.

Markedene venter nå i spenning på ukens viktigste nøkkeltall: Fredagens payrollsrapport. Denne overrasket stort for en måned siden, da sysselsettingsveksten i mai viste seg å være langt høyere enn ventet, nærmere bestemt på 272 000. For juni venter konsensus en tydelig moderering i jobbveksten, til 190 000 (vi venter 200 000). I ettermiddag får vi siste nytt fra tjenestesektoren i USA. Det er ventet en nedgang på 1,2 poeng i ISM-indeksen, til 52,6, et nivå som i så fall vil peke mot en svært moderat veksttakt. I kveld får vi referatet fra FOMC-møtet i juni, som kan gi oss flere indikasjoner på hvor åpne komitémedlemmene er for septemberkuttet som vi anslår.

Markedene har ikke levert de store krumspringene det siste døgnet. Lange renter i USA og kontinental-Europa har trukket litt nedover. I Europa falt hovedindeksen Stoxx 600 med 0,4 prosent. I USA ble nye rekordnivåer satt, etter at S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,6 og 0,8 prosent. I dag vil amerikanske børser stenge tidligere enn vanlig, i forkant av morgendagens nasjonaldag. I valutamarkedet har euroen hentet seg litt inn, mens svenskekrona har svekket seg klart det siste døgnet. EURNOK og USDNOK noteres til 11,47 og 10,68.