Valget i USA i 2024 har blant flere blitt sett på som den største og viktigste enkelthendelsen på flere år. Stor usikkerhet rundt kandidater, og til dels svært skarpe og uvanlige uttalelser har gjort at flere har pekt på dette som skjebnevalg. Med klare utsikter til at Trump går av med seieren, kan vi nå rette fokuset mot hvilken politikk som kan forventes. 

Hovedsakene for de to kandidatene preget markedsreaksjonene før valget

Før valget fremsto Trump som forkjemper for reduksjon av selskapsskatt, økte handelstariffer generelt – og mot Kina spesielt, strengere immigrasjon og deportasjon av illegale innvandrere, samt mer innenlandsk produksjon av energi og reversering av deler av klimatiltakene som er innført under Biden.

Harris gikk inn for generelt økt selskapsskatt, og økt skatt for høyinntektsgrupper, men skattelettelser for småbedrifter, reduksjon i helserelaterte kostnader for den jevne amerikaner og tilrettelegging for økt husbygging og lettelser for førstegangskjøpere.

Markedet reagerte også i takt med dette. Bedre meningsmålinger for Trump medførte høyere lange renter i USA, bedring i finansaksjer og sterkere amerikanske dollar. Handelshindringer og skattelettelser trekker i retning av større prispress, og dermed en sentralbank som må holde rentene noe høyere enn før antatt. Høyere renter, stimuli og utsikter til mindre reguleringer var positivt for finansaksjer. Generelt hadde nok også markedet ganske stor tro på at Trump ikke ville påvirke det amerikanske aksjemarkedet negativt – i alle fall ikke med vilje.

Markedsreaksjonene etter valget følger i stor grad samme mønster; sterkere dollar, noe høyere renter og god støtte i aksjemarkedet («The Trump trade»). Imidlertid er det verdt å merke at de første bevegelsene er mindre enn etter valget i 2016 – antageligvis fordi mye av den såkalte «Trump-traden» allerede er tatt ut gjennom de siste ukene.

Effektene av politikk kan være ganske forskjellig på kort og lang sikt

På kort sikt vil økte tollsatser og skattekutt stimulere innenlandsk økonomi, og særlig små og mellomstore amerikanske bedrifter. Samtidig legger det press på arbeidsmarkedet, og kan presse prisene opp, og gi økte renter. Konsekvensene av politikken og det økonomiske utfallet er langt mer krevende å forutsi på lengre sikt. Handelshindringer, mindre immigrasjon og deportasjoner kan over tid medføre større press i arbeidsmarkedet, og gjøre det enklere å finne seg jobb til bedre lønn. Men det betyr også at en lavere andel av verdiskapingen går til kapitaleier. I tillegg kan større proteksjonisme, og mindre tilgang på arbeidskraft etter hvert medføre lavere vekst. Store skattelettelser kan gi stimuli på kort sikt, men må dekkes inn – og en stadig større amerikansk statsgjeld kan over tid trekke i retning av høyere realrenter og lavere vekst. Mindre reguleringer og mindre fokus på miljøhensyn, kan imidlertid medføre at enkelte bransjer og sektorer får mindre kostnader, og større evne til å øke inntjeningen på kort sikt.

Kortsiktige og langsiktige effekter av politikken kan med andre ord være ganske forskjellige. Stimuli og proteksjonisme kan virke positivt på kort sikt, men bli mer krevende på lang sikt. Enkelte peker også på at over tid vil effektene mot svakere vekst dominere, og medføre at sentralbanken etter hvert vil kutte rentene markert.

Et viktig element er imidlertid også i hvilken grad man klarer å gjennomføre politikken. Vanligvis er retorikken før valget, sterkere enn det som faktisk gjennomføres etter valget. Men med muligheter for «red sweep», det vil si majoritet både i Senatet og Representantenes hus, ligger det an til at gjennomføringsevnen blir stor, selv om ikke alt «valgflesket» gjennomføres nødvendigvis.

Wake-up call for Europa?

For andre markeder vil fire nye år med Trump kunne by på utfordringer, men kanskje også muligheter. Kina vil sannsynligvis oppleve de kraftigste handelstariffene, og vi kan nok forvente at det kommer kraftige mottiltak. På sikt trekker dette i retning av lavere vekst som følge av mindre gevinster fra internasjonal handel. Men også Europa vil merke økt importtoll til USA, og det vil i tillegg bli større press på at Europa faktisk må være i stand til å klare seg selv. Både oppbygging av forsvar, og ikke minst bedre tilrettelegging. 

For nyskaping, økt konkurranseevne og økonomisk vekst vil bli viktigere. Dette kan bety sterkere integrering i Europa og mindre reguleringer, slik at det legges til rette for at europeiske bedrifter kan øke konkurransekraften. Med en produktivitetsvekst langt under USA, er det klare rom for forbedringer.

Med et USA med større fokus internt, og mindre interessert i å bruke ressurser internasjonalt vil Europa i større grad måtte ta ansvar på egen hånd. Men det kan også bli muligheter fremover, hvis amerikanerne legger relativt større handelshindringer på Kina kan det være større muligheter for europeiske bedrifter, vel å merke hvis de klarer å være konkurransedyktige.

En generelt mer proteksjonistisk verden er mer krevende for små og åpne økonomier. Norge og Norden er med andre ord utsatt. Svak produktivitetsvekst, en sterkere amerikansk dollar og muligheter for færre rentekutt i USA gjør også at vi nok må belage oss på at det kan ta lengre tid før rentene her hjemme kuttes.

Et forsøk på oppsummering

• Stimulanser og ekspansiv finanspolitikk vil støtte oppunder veksten i USA.
• Proteksjonisme og restriktiv immigrasjonspolitikk kan medføre prispress og reduserte utsikter til rentekutt.
• Stimuli, proteksjonisme og mindre immigrasjon kan over tid gi større press i arbeidsmarkedet, bedre forhandlingskort for arbeidskraft, og mindre andel av verdiskapingen til kapitaleier.
• Geopolitisk vil en verden med generelt større proteksjonisme være mer krevende for land og områder som er mer avhengig av samhandel, og legger større press på produktivitetsvekst og konkurranseevne fremover.
• Større geopolitiske spenninger og usikkerhet kan medføre større risikopremier, større volatilitet og lavere langsiktig vekst.

På kort sikt er det med andre ord rimelig å anta at «The Trump Trade» med sterkere dollar, høyere renter og støtte til aksjemarkedene fortsetter. Men siden markedet allerede har tatt en god del av dette inn over seg, er det ikke åpenbart hvor lenge det vil fortsette.

For en del andre markeder vil nok de amerikanske markedsbevegelsene medføre en del «smitte», i alle fall til å begynne med. Men etter hvert vil det nok bli større diskusjoner rundt hvordan mer proteksjonisme og et mer internt amerikansk fokus vil påvirke inntjenings- og renteutsiktene.   

Et mer krevende langsiktig bakteppe

De langsiktige effektene av proteksjonisme og mindre integrering går klart i retning av lavere generell økonomisk vekst. I tillegg vil mer press i arbeidsmarkedet trekke i retning av høyere lønnsandeler, og mer krevende tider for kapitaleiere. Høyere statsgjeld kan etter hvert medføre større risikopremier i rentemarkedene, og høyere langsiktige realrenter. Konkurranseevne og produktivitetsvekst kan dermed presse seg fram som et stadig viktigere tema for flere land og områder.

Til slutt er det greit å minne om at det er vanskelig å spå om fremtiden, og at finansmarkedene vanligvis er bedre enn de fleste til å prise inn tilgjengelig informasjon og usikkerhet. Vi ser også at markedene allerede har priset en god del av de mulige effektene av valget. Selv om flere ting kan trekke i retning av noe større avkastningsutfordringer på sikt, tror vi markedet over tid fremdeles vil gi betalt for risiko.

I tillegg er det verdt å huske at hvilken politikk som faktisk vil bli gjennomført i høyeste grad gjenstår å se. Med andre ord kan det være greit å ha en viss ydmykhet inn i de neste månedene.       

Ansvarsfraskrivelse

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.