Tror på uendret styringsrente og en høyere rentebane

Vrien forventningsstyring for Norges Bank, vi tror man lander på uendret. «En viktig del av pengepolitikken er (…) å påvirke forventningene om utviklingen i styringsrenten» skriver Norges Bank i sin håndbok for pengepolitikk. Og lenge har signalene fra Norges Bank vært tydelige, styringsrenten skulle trolig kuttes nå. De siste tallene fra norsk økonomi forteller imidlertid en litt annen historie enn den Norges Bank så for seg tidligere, nemlig en hvor aktiviteten tar seg opp litt raskere og hvor inflasjonspresset ser ut til å bli litt mer langvarig. Så hvor mye skal sentralbanken vektlegge sine egne betingede signaler? Noe av det forventede oppsvinget hviler jo nettopp på forventninger om kutt. Og hvor mye skal Norges Bank se hen til sitt tidligere reaksjonsmønster, og verdien av at aktørene også fremover vil kunne tolke ny informasjon i lys av tidligere endringer i pengepolitikken? Dette peker nemlig mot uendret styringsrente og en høyere rentebane. Vi tror mest på sistnevnte, at renten holdes i ro og at rentebanen indikerer 50 prosent sannsynlighet for rentekutt i juni, og et fullt kutt i september. Men vi er ikke sikre. Rentebeslutningen finner dere her kl. 10, og webinaret kl. 12 der vi diskuter beslutningen finner dere i denne linken. 

Nok en runde med tollsatser. Vi måtte altså ikke vente helt til onsdag i neste uke, den såkalte «Liberation Day», for nye tariff-nyheter. I går annonserte Trump at fra og med neste torsdag innføres det 25 prosent toll på all import av biler og bildeler til USA. Denne gangen virket Trump lite villig til å gi noen unntak, tollsatsene gjelder også bildeler dekket av handelsavtalen Trump fremforhandlet under sin første presidentperiode. Tollsatsene skal etter sigende øke statens inntekter med 100 milliarder dollar i året, mens andre er mer bekymret for at økte bilpriser vil bidra til å løfte inflasjonen ytterligere. 
Nyheten var delvis varslet på forhånd. Sammen med en nedgang i teknologi-aksjene etter solid oppgang på ukens to første dager og en gryende uro i forkant av neste ukes tollnyheter, bidro det til nedgang i både europeiske og amerikanske aksjeindekser. S&P 500 falt 1,1 prosent i går, mens teknologitunge Nasdaq falt 2,0 prosent. 

Overraskende fall i britisk inflasjon ga rentefall og børsoppgang. Mens inflasjonen i flere land har steget overraskende de siste månedene, falt britisk inflasjon fra 3,0 prosent å/å i januar til 2,8 prosent å/å i februar. Markedet reagerte med å sende britiske renter ned og britiske børser opp. Samtidig skal vi være varsomme med å legge for mye i tallene. Ikke bare skyldtes fallet i stor grad overraskende lav prisvekst i en kategori som svinger mye (klær), men fremover vil en rekke administrerte priser stige (vannavgifter og makspriser på gass), og dessuten er lønnsveksten fortsatt høy rundt 6 prosent. 

Med veksten er moderat, og gårsdagens vårbudsjett viser at høyere inflasjon og høyere renter betyr at regjeringen vil kutte i finanspolitikken. Vi tror dermed at Bank of England vil fortsette å kutte på annethvert møte (mai og august), selv om nok oppgangen i inflasjonsforventningene i UK også bekymrer sentralbanken. Husholdningenes langsiktige inflasjonsforventninger steg til 4,0 prosent, godt over nivået på like over 3 prosent i september i fjor.

Den svenske regjeringen skal løfte forsvarsinvesteringene. I går fulgte svenskene etter andre europeiske land og annonserte et større forsvarsløft. Svenskene skal løfte forsvarsbudsjettet til 3,5 prosent av BNP over en 10-års periode. De ekstra utgiftene skal blant annet finansieres med økt opplåning av 300 milliarder, samtidig som støtte til Ukraina gir oppsiderisiko på anslagene.