Fond og sparing:

Vi tror ikke USA nærmer seg mislighold

– De siste dagene har det vært stadig flere utspill rundt finansiering av både amerikanske underskudd og europeisk opprusting.

VELOVERVEID: – Vi har etter hvert blitt litt vant til at Trump kommer med mange mer eller mindre veloverveide utspill, sier Tore André Lysebo. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 28. feb 2025
Artikkelen er flere år gammel

«Bonds with or without coupons» – that’s the question:

De siste dagene har det vært stadig flere utspill rundt finansiering av både amerikanske underskudd og europeisk opprusting. Det er endog slik at noen tolker enkelte utspill som at USA kan misligholde gjelden sin. La oss derfor se litt nærmere på hvordan vi ser på dette, og la oss starte med USA og Trump.

Twin deficit

USA har gjennom flere tiår hatt det vi kaller «twin-deficit», det vil si underskudd på statsbudsjettet samtidig med underskudd på driftsbalansen overfor utlandet (handel, renter og stønader). Det betyr at den amerikanske staten må finansiere sitt budsjettunderskudd ved utstedelse av amerikanske statsobligasjoner. I tillegg er også USA avhengig av kapital fra utlandet for å finansiere driftsbalansen.

Ikke ny problemstilling

Dette er ikke en ny problemstilling. Første gang jeg hørte diskusjoner om dette var på 1990-tallet. USA må med andre tiltrekke seg kapital for å finansiere sine underskudd. Slike situasjoner med «twin deficit» har ofte vært en stor utfordring for land i fremvoksende økonomier – blant annet fordi de har hatt store problemer med å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Disse har derfor som oftest hatt ganske stor gjeld i utenlandsk valuta – og da gjerne i amerikanske dollar. USA har imidlertid aldri hatt dette problemet, og gjør låneopptak i egen valuta. Kapitalstrømmen til USA har hele tiden vært mer enn nok for å dekke opp underskuddene. 

Vi tror ikke USA vil ha finansieringsproblemer

Det stilles nå noen spørsmål ved om det blir like «lett» å finansiere den amerikanske staten fremover. Vi har etter hvert blitt litt vant til at Trump kommer med mange mer eller mindre veloverveide utspill, men i denne sammenheng har det både vært snakk om at amerikansk gjeld ikke skal betale rente til at man bør godta ikke full tilbakebetaling av hovedstol. 

Dette kan tolkes som om Trump vil la USA misligholde statsgjelden
Tore André Lysebo

Dette tror vi ikke noe på. Snarere kan det se ut til at han ønsker å linke militære sikkerhetsgarantier som en del av «rentebetalingen» på gjelden. Med andre ord kan det ligne på et forslag om at USA stiller opp, men tar betalt ved billigere finansiering. Etter vårt syn ligner dette mer på en av de «vante» forhandlingsutspillene til Trump, men denne gang dreier det seg om et forsøk på å få billigere finansiering. 

Etter vårt syn ligner dette mer på en av de «vante» forhandlingsutspillene til Trump
Tore André Lysebo

Det er i for seg ikke så rart siden USA tross alt har et relativt substansielle finansieringsbehov. Trump og administrasjonen hans er nok særdeles klar over at mislighold av amerikansk kan få særdeles store konsekvenser. Med andre ord tror vi dette er et utspill for å få billigere finansiering.

Klarer fortsatt å tiltrekke seg kapital

Vi tror heller ikke dette vil velte USAs tilgang til kapital for å finansiere sine underskudd. De har fremdeles mange svært gode selskaper som tiltrekker seg kapital, og de har rammebetingelser for næringslivet som er bra.

Man kan selvsagt se for seg at endret politikk fra USA også kan påvirke viljen fra investorer til å investere i amerikanske aktiva. Med andre ord kan det bli mer krevende å skaffe finansiering – men det er lang derfra til mislighold.

Mindre appetitt for amerikanske aktiva vil vi i tilfelle se i form av prisendringer, blant annet vil vi se svekkelse av dollaren, høyere renter og kredittmarginer for den amerikanske staten. Det er ingenting av dette som skjer nå – etter uttalelsene har snarere 10-års amerikanske statsrenter falt og kredittmarginen for amerikansk stat kommet marginalt inn.

Europa kan åpne for større underskudd via forsvarsutgifter

I tillegg til utspillene fra USA har vi også fått noen nye signaler på finansieringsfronten fra Europa. Et forslag om at utgifter til forsvaret ikke skal regnes inn som en del av underskuddsbegrensningen på tre prosent av BNP, og muligheter for at det skal finansieres ved en «føderal obligasjon» er definitivt nye takter.

Dette kan legge grunnlaget for mer ekspansiv finanspolitikk i Europa og muligheter for større vekst på kort sikt. Det er med andre mye som skjer rundt finansiering og obligasjonsmarkedene om dagene. Oppsummert tror vi ikke USA nærmer seg mislighold, men tror mer på at Europa kan åpne for at forsvarsutgifter holdes utenfor Maastricht-kriteriene og kan gi en vekstimpuls.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.