Toll på 25 prosent for biler og «alle andre ting» fra EU

President Trump annonserte i går at de nye tollsatsene mot Canada og Mexico vil bli gjeldende fra 2. april og ikke neste uke som planlagt. Handelsministeren supplerte Trump med å si at kravene som USA har stilt, fortsatt må tilfredsstilles hvis ikke satsene skal øke neste uke. Mot EU vil USA ilegge toll på 25 prosent for biler og «alle andre ting», ifølge Bloomberg. Financial Times rapporterer at EU-kommisjonen vil svare på et slikt tiltak.

President Trumps mange utspill kan fremstå som ulogiske og forvirrende. Nylig har utsagn om restrukturering av amerikansk statsgjeld til långivernes ugunst satt i gang diskusjoner om USA vil kunne skape en ny finanskrise, jf. Debatten på NRK tirsdag. Noen har pekt på at Trump kan ha et ønske om å bli oppfattet som uforutsigbar. Andre mener det kan være fornuftig å ta Trump på alvor, men ikke bokstavelig. Å følge med på hva han gjør, og i mindre grad på hva han sier høres tilforlatelig ut, men er til lite hjelp i planlegging av finansielle disposisjoner. 

Knut skrev i gårsdagens morgenrapport om Mar-a-Lago Account og viste til Stephen Miran, som er nominert til sjef for «Council of Economic Advisers». Mirans analyse ser ut til å bygge på Trumps bekymring for en langvarig nedbygging av industrien. Nedbygging av industrien er tett koblet sammen med svekket forsvarsevne («uten stålproduksjon, intet land»). Industrinedgangen knyttes til konsekvensene av dollar som reservevaluta, men også andre lands, særlig Kinas, strategiske posisjonering og mer eller mindre ulovlig tilegning av teknologi. 

Bruk av dollar og amerikanske statspapirer som reservevaluta og sikkerhet i transaksjoner mellom land, gir en høy etterspørsel etter dollar og presser renten ned på statspapirene. Den dollarkursen som følger av dette markedet, er for høy til å gi balansen i handelen med varer og tjenester. Eksport av statspapirer motsvarer langt på vei den for lave vareeksporten, og USAs økonomi ender opp i en situasjon med vedvarende handels- og budsjettunderskudd og gradvis nedbygging av industrien i USA. Underskudd på handelsbalansen gir USA større tilgang på varer og tjenester, men fører også til økt gjeld for USA og at utlendingene gradvis øker sitt eierskap i amerikanske bedrifter. 

Ifølge Miran går veien ut av dette gjennom tollpolitikk og valutakurspolitikk. Økte tollinntekter og kraftige utgiftskutt gir rom for å redusere budsjettunderskudd og samtidig gi skattelettelser. Kanskje. At Europa tar mer ansvar for egen sikkerhet er et ledd i samme tankegang der handels- og sikkerhetspolitikk knyttes tett sammen. Dette peker også mot en svakere dollar, men her er analysen til Miran muligens ikke helt konsistent. Han argumenterer også for at en sterkere dollar vil motvirke inflasjonseffektene av økt toll, og føre til at USAs tollinntekter finansieres av handelspartnerne. Det ligger uansett ikke noe ønske i dette om å destabilisere markedene, eller at USA vil frasi seg posisjonen som utsteder av reservevaluta. Men Miran er klar på at det er en vanskelig vei å gå med risiko for destabilisering av markedene. 

I går endte S&P 500 omtrent uendret fra dagen før, dollaren styrket seg litt mot euro fra i går morges, mens euroen målt mot kroner er omtrent uendret. Lange amerikanske statsrenter falt videre. I dag legger Norges Bank fram forventningsundersøkelsen. Tidligere har partene i arbeidslivet i gjennomsnitt ventet en lønnsvekst i år på 4,0 prosent. Vi tror den forventningen vil løfte seg litt i dagens undersøkelse.