To jokere for Norges Bank

Norges Bank (NB) har ikke endret plan: Styringsrenten blir liggende på 4,50 prosent fram til høsten, før den gradvis avtar. På tampen av pressekonferansen bekreftet sentralbanksjefen at det mest sannsynlige tidspunktet for rentekutt er september. Slik vi tolker det, har rentebanen inne en 72 prosents sannsynlighet for kutt på det tidspunktet. Lenger ute ligger den nye rentebanen et knepp høyere enn sist, på det meste ti basispunkter høyere, på 3,07 prosent, ved utgangen av 2026.

To jokere for renteutviklingen stikker seg fram: rentene ute og lønnsoppgjøret. Som det står i pressemeldingen: «(…) dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, blant annet fordi kronen kan svekke seg». I drøftingen av oppsiderisiko trekkes det fram at dersom kostnadsveksten holder seg oppe, eller kronen blir svakere enn anslått, er man beredt til å heve renten igjen. Veksten i lønnskostnader per produsert enhet blir i Pengepolitisk rapport trukket fram som den klart viktigste inflasjonsdriveren framover (se side 37 her). Det er verdt å merke seg at NBs anslag for lønnsveksten noe overraskende har blitt justert marginalt ned, til 4,9 prosent. Vi ser en klar risiko for at lønnsveksten blir høyere enn som så.

Norges Bank anslår et raskere fall i inflasjonen gjennom 2024 enn sist. At ikke det, sammen med en sterkere krone enn anslått de siste månedene, har gitt en lavere rentebane, skyldes i første rekke et mer positivt syn på kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi, både for i år og neste år. Økningen i registrert arbeidsledighet er anslått å bli svært beskjeden: Gradvis opp fra dagens 1,9 prosent til 2,2 prosent i 2022.

I markedene var det kontinental-Europa som «stjal showet» i går. Først slo den sveitsiske sentralbanken til med et rentekutt på 25 basispunkter, til 1,5 prosent. Det så ut til å komme brått på markedsaktørene, som sendte sveitserfrancen svakere. Deretter vakte tyske og franske foreløpige PMI-indekser for mars måned oppsikt. Den tyske industri-PMI-en falt til 41,6, det laveste nivået på seks måneder, noe som overskygget at oppgangen i den tyske tjeneste-PMI-en var langt større enn ventet. Euroen fikk en nesestyver, mens dollaren har vært i slaget det siste døgnet. EURUSD noteres nå til 1,08, nesten 1 prosent lavere enn i går morges. EURNOK og USDNOK noteres fredag morgen til 11,60 og 10,70, henholdsvis åtte og sytten ører høyere enn torsdag morgen.

Den svake økonomiske trenden har fått den vanligvis så inflasjonsorienterte tyske sentralbanksjefen til å snu på flisa i løpet av det siste året. Det er avgjørende for at ECBs renteråd framstår som svært samstemte om at det blir rentekutt til sommeren, til tross for fortsatt høy vekst i både priser og lønninger. Vi anslår også at ECB kutter i juni, men at den videre nedgangen vil bli mer gradvis enn markedene priser inn.

Bank of England holdt, som ventet, renta uendret på 5,25 prosent i går, men budskapet var på den «duete» siden. De to som forrige gang stemte i favør av rentehopp hadde nå føyd seg til flertallet. Vi tror, som BoE, at inflasjonen vil falle markert den nærmeste tiden, som følge av baseeffekter, og venter at kuttprossessen starter i august.

I dag får vi tall for registrert arbeidsledighet i mars måned klokka 10. Vi venter, som konsensus, at den sesongjusterte ledigheten stiger med en tidel til 2,0 prosent. Norges Bank anslår at den blir liggende på 1,9 prosent. På samme tidspunkt slippes den tyske IFO-indeksen, som vil gi mer informasjon om tilstanden til tysk økonomi. Det er ventet en liten oppgang i delindeksen som omhandler framtidsforventninger, mens vurderingen av nåsituasjonen ventes å bli liggende på et lavt nivå.