Inflasjonstall ga "tidenes reversering" i markedet

Inflasjonen i USA, målt ved endring i konsumprisindeksen, var 8,2 prosent å/å i september, ned fra 8,3 prosent i august. Korrigert for endringer i mat- og energipriser, ble kjerneinflasjonen i september 6,6 prosent. Det var en økning fra 6,2 prosent i august. Mens mat- og energipriser steg omtrent som ventet, var det en overraskende høy vekst i kjerneprisene som tyder på at inflasjonen biter seg fast på et høyere nivå enn mange har ventet. Oppgangen i september var drevet av økte husleier, men også andre tjenestepriser som priser på helsetjenester og transporttjenester steg tydelig. Prisene på brukte biler, som inngår i den amerikanske konsumprisindeksen, falt noe mindre enn ventet. Høyere inflasjon enn ventet ga næring til forventninger om at Fed vil fortsette med kraftige renteøkninger. Våre forventninger om at Fed vil heve renten med 75 basispunkter på møtet 2. november ser nå ut til å være på det forsiktige siden.  

Inflasjonstallene i USA bidro til store bevegelser i finansmarkedene. Aksjekursene falt og lange renter seg oppskriftsmessig. 10-års amerikanske statsrente steg fra rundt 3,85 prosent rett før inflasjonstallene ble annonsert til en topp på 4,07 prosent kort tid etter. Aksjeindeksen S&P 500 falt med mer enn 2,3 prosent like etter åpningen av børsen. Så tok markedene en overraskende utvikling, der S&P 500 reverserte nedgangen og endte dagen opp med 2,6 prosent. Bloomberg betegnet det som tidenes reversering. 10-års statsrente falt til tilbake og noteres i dag tidlig til 3,94 prosent.

Hvorfor fikk vi et slikt omslag? Noen forklaringer er lansert. For det første har amerikanske aksjer falt mye den siste tiden. Hvis S&P 500 hadde falt også i går, ville den kunne notere seg for den lengste sammenhengende nedgangen siden februar 2020. Seks dager på rad med fall tidlig i juli ga støtet til et tydelig sommerrally. Samlet sett kan investorene ha sett det som et godt tidspunkt nå å gå inn i markedet for å få med seg en ny oppgang. Videre kan det være at den høye inflasjonen leder til at Fed strammer for mye inn nå og må justere kursen ved å senke renten mer siden. Et slikt syn henger dog ikke helt sammen med utviklingen i rentemarkedet, der både 2-års- og 10-årsrenten endte dagen opp (dog ikke så mye opp som rett etter inflasjonstallene). Det kan også være at en nøyere vurdering av tallene svekket troen på vedvarende høy inflasjon. Oppgang i husleiene er som sagt en viktig driver for inflasjonen nå. Denne komponenten kommer inn i konsumprisindeksen med et etterslep. Det at husleiene i sanntid trender nedover vil bidra til lavere vekst i KPI fremover. I så fall kan inflasjonen nå være på topp og at en nedgang fremover vil stanse videre renteoppgang fra Fed.

Tiden fremover vil vise om gårsdagens oppgang i aksjemarkedet var starten på et høstrally, eller om det kun var en kortvarig lettelse. Oppgangen bidro i alle fall til at aksjemarkedene i Asia steg markert i natt, der for eksempel Nikkei 225 har steget med 3,3 prosent. Også futuresprisene for S&P 500 peker mot oppgang i dag. I valutamarkedene har EURUSD steget med 0,8 prosent siden i går morges, kronen har styrket seg med 1,4 prosent mot euro og 2,2 prosent mot dollar.

Oljeselskapenes skattebetalinger rundet månedsskiftet bidro til å svekke den strukturelle likviditeten i banksystemet med om lag 256 milliarder kroner. Mandag betalte bedriftene vel 60 milliarder kroner i moms til staten og svekket dermed likviditeten ytterligere, til -140 milliarder kroner. Store F-lån til bankene har likevel ført til at den samlede likviditeten har vært positiv, dog ikke så høy som Norges Bank sikter mot. I går ga Norges Bank beskjed om at den viderefører ordningen med F-lån med full tildeling til en rente som ligger 10 basispunkter over styringsrenten. Sentralbankens likviditetsprognoser viser at den strukturelle likviditeten vil bedres fremover, men fortsatt være svært lav de neste par ukene. En konsekvens av den lave strukturelle likviditeten har vært at de korteste pengemarkedsrentene har steget og ligget vesentlig høyere enn Norges Banks styringsrente. Eksempelvis var 1-ukes Nibor 2,92 prosent i går, mens styringsrenten var 2,25 prosent. De høye korte rentene har også smittet over til tremåneders pengemarkedsrente, som i går ble notert til 3,25 prosent. Det var 40 basispunkter høyere enn rett etter Norges Banks rentemøte i september. Noe av oppgangen henger sammen med økte forventninger til renteøkning i november, men en vesentlig del kan også tilskrives likviditetsstyringen.