Svensk krone i tråd med makrobildet

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Den svenske kronen har svekket seg over flere år, til tross for at både BNP-veksten og arbeidsmarkedet har utviklet seg sterkt i perioder. Ulike metoder for å vurdere hva som er en rimelig valutakurs, har pekt i retning av at kursen er svakere enn hva fundamentale forhold skulle tilsi. Mange har dermed ventet at den svenske kronen skulle styrke seg fremover. Riksbanken har blant annet i gjennomsnitt ventet en kronesvekkelse på 6 prosent over tre år i de pengepolitiske rapportene siden begynnelsen av 2014, mens konsensus blant analytikerne lenge har vært en kronesvekkelse i samme størrelsesorden innenfor det nærmeste året. 

Svakheter ved metodene for verdsetting

Vi mener imidlertid at det er flere argumenter for at metodene brukt for å beregne hva som er en rimelig kurs ikke i tilstrekkelig nok grad fanger viktige endringer i svensk økonomi. Teorien om kjøpekraftsparitet antar at en vare eller tjeneste skal koste det samme i en, felles valuta. Valutakursen justert for forskjeller i inflasjon skal dermed være konstant over tid. Er det ikke slik, om for eksempel brusen er billigere i Sverige enn i Norge, skal så mange nordmenn selge sine norske kroner og kjøpe svenske for å betale for brus i Sverige slik at valutakursen endres og gjør slik handling ulønnsom. Ofte benyttes konsumpriser mellom land for å vurdere kjøpekraftsparitet.

Tre faktorer er relevante

For Sveriges vedkommende er tre faktorer relevante. Det ene er at det svenske statistikkbyrået justerer mer for kvalitetsforbedringer i konsumprisindeksen, hvilket har bidratt til å trekke svensk inflasjon ned med 0,2-0,3 prosentpoeng hvert år de siste 18 årene sammenlignet med for eksempel eurosonen. Det andre er at selv om inflasjonen lenge har vært lav, har lønnskostnaden per produsert enhet vært høyere enn blant mange handelspartnere. Sist, så har bytteforholdet svekket seg før og etter 2000-skiftet. De to sistnevnte har bidratt til å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen til svensk økonomi, noe en svakere valutakurs bidrar til å utligne.

Flinke til å spare 

En annen faktor som ofte trekkes fram som positiv for svenskekronen, er det høye og langvarige overskuddet på driftsbalansen mot utlandet. Ofte tenker man seg at med stadig høyere utenlandsformue, vil noe veksles til hjemlig valuta for å brukes hjemme. Pensjonsreformen i svensk økonomi på 90-tallet har imidlertid stimulert til ytterligere sparing, og husholdningenes sparing har bidratt til mye av driftsbalanseoverskuddet. Dermed kan det være grunn til å tro at Sverige skal ha et overskudd på driftsbalansen i en normaltilstand. Se gjerne grafer i denne kommentaren.

Korrekskjon 

Samlet sett mener vi det derfor er grunn til å tro at den svenske kronen er rimelig godt i tråd med de fundamentale forholdene, til tross for de siste års svekkelse. I et kortere perspektiv vil likevel kronen svinge i takt med det realøkonomiske bildet, smitteutviklingen og risikosentimentet i markedet. Gitt at flere deler av finansmarkedene virker å ha inntatt en svært optimistisk holdning til konsekvensene av koronakrisen, tror vi det kan være duket for en korreksjon innen ikke altfor lang tid. Det bør i så fall bidra til å trekke den svenske kronen svakere en periode.

God dag i markedene

Gjenåpning og gjeninnhenting preger fortsatt markedsutviklingen, og gårsdagen var nok en god dag i aksjemarkedene. Den tyske DAX-indeksen steg hele 3,7 prosent, etter å ha vært stengt på mandag, mens Oslo Børs steg friske 2,3 prosent. Kronen fortsetter å styrke seg, og mot euro handler vi nå under 10,64 og mot dollar under 9,50. Kronen fikk god hjelp av oljeprisen som steg nesten 4 prosent til over $40/fat for første gang siden begynnelsen av mars. Samtidig fortsetter dollaren å svekke seg i tråd med bedringen i risikoappetitten, og EURUSD handler nå over 1,12 for første gang siden midten av mars.  

Vikitige tall fra USA 

På kalenderen i dag er det ISM for tjenestesektoren i USA som er høydepunktet. Indeksen er ventet å stige noe i mai, men fortsatt på et lavt nivå som indikerer lavere fart. Vanligvis er det slik at industrien treffes hardest i nedturer, men denne gangen er det nettopp tjenestesektoren som rammes hardest som følge av nedstengninger og begrensninger på ferdsel. Siden sektoren står for cirka 80 prosent av sysselsettingen, betyr utviklingen mye inntektsutvikling og forbruk. At industrien ofte følges tett, handler mer om at den ofte er ledende for utviklingen i økonomien som helhet og at man har et bedre datagrunnlag for å si noe om utviklingen i denne.