Svalestup for dollar og USA-børser

Dollaren har svekket seg kraftig på bred basis. EURUSD noteres nå rett i underkant av 1,11, nesten tre prosent høyere enn onsdag morgen. Den norske krona har også fått hard medfart i børsstormen. EURNOK noteres i morgentimene til 11,47, tretten øre høyere enn i går morges. Men også krona har styrket seg mot dollaren. USDNOK noteres fredag morgen rundt 10,34, fem øre lavere enn torsdag morgen.

Børsene og lange renter har falt over hele verden, ikke minst i USA. S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 4,8 og 6,0 prosent. For sistnevnte ble gårsdagen den verste enkeltdagen siden 2020, og teknologigiganten Apple falt med hele 9,3 prosent. I Europa endte fellesindeksen Stoxx 600 ned 2,6 prosent, mens Oslo Børs falt 2 prosent. Nedgangen fortsetter i Asia i dag. Japanske Topix har falt med 4,3 prosent, mens Hong Kongs Hang Seng-indeks er ned 1,5 prosent. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har falt med hele 16 basispunkter det siste døgnet, og noteres nå til 3,97 prosent, det laveste nivået siden oktober 2024.

Markedene priser nå inn fire kutt fra Federal Reserve innen årsslutt, med oppstart i juni. Vi holder på vår prognose om at det er mer sannsynlig at Federal Reserve hever renten mot slutten av 2025, enn at de fortsetter kuttprosessen som ble satt på hold mot slutten av fjoråret. Våre prognoser har lenge vært basert på en forventning om oppbygging av høye tollmurer, med en påfølgende tydelig inflasjonsoppgang kombinert med en nedgang i den økonomiske veksten. Om tollsatsene blir stående på det annonserte nivået, rundt 20 prosent høyere enn før Trump overtok roret i USA, er det sannsynlig at den økonomiske veksten dempes mer enn vi har anslått, mens inflasjonen vil klatre enda høyere. Det vil gi et større dilemma for Fed, men etter vårt syn vil sentralbanken nok anse det som i overkant risikabelt å kutte renten i et klima der både inflasjon og inflasjonsforventninger stiger bratt. Les gjerne Oddmund og Knuts korte kommentar om våre vurderinger i kjølvannet av dramatikken de siste dagene.

Vi forventer at tollsatsene ender opp på et noe lavere nivå enn varslet, som følge av forhandlinger. Det var også budskapet fra president Trump i går, der han han sa at «tollsatsene gir oss stor forhandlingsmakt» at «alle land har ringt oss» og at det kunne bli lettelser «så lange de gir oss noe som er bra». Det er åpenbart også en risiko for at mottiltak vil gi motsatt effekt. Frankrikes president Macron ivret i går for at EU skal lansere innstramninger for amerikanske digitale tjenester og banker. Det vil ikke falle i god jord hos Trump og co. Ifølge Bloomberg jobbes det også med en liste med gulrøtter, blant annet i form av investeringssamarbeid og lettelser i reguleringer, som kan serveres USA i forhandlingene. Handelsministrene i EU skal møtes på mandag for å drøfte veien videre.

I ettermiddag skal sentralbanksjef Powell snakke om de økonomiske utsiktene og hans budskap vil følges med argusøyne. Vi får også amerikansk arbeidsmarkedsstatistikk. Vi forventer at det ble 170 000 flere sysselsatte i løpet av mars måned (konsensusanslaget er 140 000), og en uendret arbeidsledighet på 4,0 prosent. Gårsdagens ISM-indeks fra USAs tjenestesektor fikk uvanlig lite oppmerksomhet i går, men føyde seg inn i rekken av dårlige nyheter, med indikasjoner på lav vekst i aktiviteten og fall i sysselsettingen.