Fond og sparing:

Svakere dollar rammer globale fond

Fra starten av Trumps presidentperiode har den amerikanske valutaen svekket seg. Amerikanske aksjer har også svekket seg.

DOLLAR: – Når et globalt indeksfond falt 0,4 prosent målt i dollar, falt det 7,5 prosent i kroner, sier spareekspert i DNB Behnaz Ganji. Foto: Stig B.Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 26. mar 2025
Artikkelen er flere år gammel

Samtidig har krona styrket seg. Totalt har derfor amerikanske aksjer falt 10,5 prosent per 21.3.2025.

– Siden finanskrisen i 2008 har dollaren styrket seg fram til nå, sier spareekspert i DNB Behnaz Ganji.

Det har bidratt til at globale aksjer har hatt sterk medvind fra sterk dollar og svak krone. Et globalt indeksfond har hatt 11,9 prosent avkastning målt i norske kroner, målt i dollar har avkastningen vært 7,3 prosent årlig fra starten av 2008 til februar 2025. Amerikanske aksjer har også hatt meravkastning, slik at de har gått fra under 50 prosent av verdensindeksen til godt over 70 nå.

Lytt til Utbytte-episoden enten på Spotify, Apple Podcast eller Acast

De fleste aksjefond er ikke valutasikret

– Det er en kjempestor forskjell på uttelling for en norsk investor kontra en amerikansk. 100 kroner investert ville blitt til 676 kroner, mens 100 dollar ville blitt til 323 dollar for en amerikansk investor, sier Ganji.

Det er mulig å unngå denne effekten ved å valutasikre, og da ville du sittet igjen med omtrent 343 kroner, altså nær dollaravkastningen. Men de fleste aksjefond er ikke valutasikret.

– Hvis du ønsker å redusere påvirkningen fra valuta kan du valutasikre fondene. Det reduserer svingningene i rentefond, men historisk har faktisk valutasikrede aksjefond svingt mer enn de som ikke det er sikret, sier Ganji.

Flukten til sikkerhet

Grunnen er at den norske kronen ofte har svekket seg samtidig som aksjemarkedet har hatt problemer. Denne såkalte flukten til sikkerhet har gjort at kronekursen historisk har bidratt til en støtdemper i vanskelige aksjemarkeder.

– Det vi har sett hittil i år med fallende aksjekurser i USA og svakere dollar har ikke skjedd så ofte, sier Ganji. 

Forrige gang var under dotcom hvor den norske kronen styrket seg fra 2000 til 2008 og amerikanske aksjer hadde et krevende utgangspunkt med høye aksjekurser i forhold til inntjeningen ved inngangen til nytt årtusen.

Fond kan oppgis i flere valutaer

I Europa kan et fond oppgis i flere valutaer. Det betyr at når du kjøper et fond som oppgir NAV-kurs (netto andelsverdi) i for eksempel amerikanske dollar, så må det veksles fra norske kroner til dollar for hvert kjøp, og motsatt ved salg. Fondets forvaltere gjør deretter sine vekslinger for å kjøpe aksjer, renter og andre verdipapirer.

– Det er ikke nødvendigvis NAV-kursen som bestemmer hvilken valutaeksponering du har, sier eksperten.

Unntaket er nettopp fond som valutasikrer. Som regel sikres rentefond, og som regel sikres ikke aksjefond, men det finnes uttak for begge fondstyper. Det bør du sjekke før du investerer, slik at du er bevisst på hvilken valutaeksponering du har eller ønsker. Renteinstrumenter har en klar inntektsstrøm i én valuta, mens selskaper kan ha inntekter i andre valutaer enn aksjekursen selskapet handles i.

– Tenk på Equinor, for eksempel, som har en del kostnader til lønn også videre i norske kroner, mens de selger varer som prises i amerikanske dollar, sier Ganji.

Equinor er børsnotert i Norge og i USA, på Oslo Børs settes aksjekursene i norske kroner. 

Hva skjer dersom kronen blir like sterk som i 2008?

Vi har vært gjennom en tilsvarende periode tidligere. Under IT-boblen i 2000 var dollarkursen relativt sett sterk på over 9 kroner. Høsten 2013 var den på 6 kroner.

– Verdensindeksen ga i denne perioden en avkastning på omtrent null prosent, mens avkastningen målt i dollar var over tre prosent. Det var fortsatt dårlig, men dette er en periode som kalles for det tapte tiåret i aksjemarkedet, sier Ganji.

Det er noen paralleller til i dag. Amerikanske aksjer koster mer per enhet i inntjening enn på lenge, men aksjene på indeksnivå var vesentlig dyrere under IT-boblen.

– Hvis dollaren svekker seg slik den gjorde under finanskrisen, vil det bli en ganske tung motvind målt i norske kroner, sier Ganji.

En amerikansk aksjeindeks vil for hver krone dollaren svekker seg falle omtrent 9,5 prosent dersom aksjeverdiene målt i dollar er uendret.

– I et indeksfond vil de verdiene som faller få stadig mindre påvirkning på avkastningsutviklingen, avslutter Ganji.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.