DNB Markets morgenrapport 24. januar:
Det kan se ut som amerikansk økonomi er i ferd med å vise de svakhetstegnene mange har ventet på.
Christine Lagarde snakket i går på en tilstelning på børsen i Frankfurt. Talen føyer seg inn i rekken av haukaktige signaler fra ESB. Lagarde sa blant annet at sentralbanken ville gjøre det som er nødvendig for at den høye prisveksten skal komme ned. For å unngå langvarig inflasjon over målet på to prosent sa Lagarde at det ligger an til flere «signifikante» rentehevinger. Selv om totalinflasjonen i eurosonen har falt noe, på grunn av energipriser, er kjerneinflasjonen fremdeles stigende. I sine kommentarer virker det som ESB-medlemmene i større grad fokuserer på sistnevnte og ikke seg for seg at prisveksten vil snu med det aller første.
EURUSD ser ut til å fortsette gradvis oppover. Helt siden november i fjor har EURUSD mer eller mindre beveget seg i en retning, fra 0,975 til nåværende kurs på 1,088. Etter flere haukaktige signaler fra ESB-medlemmer i helgen, samt Lagarde sin tale i går, er inntrykket at ESB på langt nær er ferdig med rentehevingene. Selv om det er vanskelig å sette fingeren på hva markedet mener, kan muligens noe av eurostyrkingen dreie seg om forventninger til at renten skal stige mer i eurosonen fremover sammenlignet med USA.
Det rimer også godt med signalene vi har fått fra amerikansk økonomi så langt i år. Om jeg skulle beskrevet utviklingen med et lite utvalg av nøkkeltall som har kommet i januar, er gjennomgangstonen lite lystig. Forrige uke fikk vi svake tall fra detaljomsetningen og industriproduksjonen. Begge var fallende og lavere enn konsensusforventningene. I starten av måneden kom dessuten den viktige ISM-indeksen. For tjenestesektoren var det ventet en lesing på 55,0, som ville indikert videre ekspansjon, men i stedet falt indeksen til 49,7. For industrien ble det en svak lesing i tråd med konsensus.
I går kom Conference Board Leading Economic Index inn lavere enn det laveste estimatet til konsensus. Som John Auters’ kommenterer i dagens kommentar, er det noe overraskende at markedet bryr seg om denne indikatoren, og ikke minst at økonomene bommer så mye på utviklingen i den, all den tid det er en samleindikator for allerede publiserte tall. Med andre ord; om man var så interessert i denne, kunne man i stor grad forutsi utviklingen basert på den tilgjengelige informasjonen. Som en oppsummering av den siste tids utvikling bekreftet indeksen langt på vei mitt resonnement i forrige avsnitt, nemlig et fall på 1,0 prosent. Dette var tredje måned på rad indeksen falt med om lag ett prosent – den svakeste utviklingen siden finanskrisen (hvor den falt ni måneder på rad).
I sum kan det se ut som amerikansk økonomi er i ferd med å vise de svakhetstegnene mange har ventet på. Det kan gjøre at markedet vil være ekstra sensitivt for makrotallene som kommer fremover. Nå er dessuten Fed inne i blackout-perioden før rentemøtet som har beslutning 1. februar og bidrar dermed ikke med nye signaler inntil videre. Markedet priser inn at Fed vil komme med 25 basispunkter heving på møtet kommende uke, i tråd med at økonomien viser svakhetstegn og prispresset har vist noen tegn til å avta.
I går steg børsene både i Europa og USA. Det er snart rapporteringssesong med viktige selskapsnyheter rett rundt hjørnet, og i går var optimismen til stede spesielt i teknologisektoren i USA. Teknologitunge Nasdaq steg 2 prosent, mens S&P500 var opp 1,2 prosent. To- og tiårsrenten har holdt seg relativt stabile, men trukket litt opp. EURNOK er ned 6 øre fra i går og handler på 10,66 i morgentimene. Oljeprisen har ligget i underkant av 88 dollar fatet.
Senere i dag publiseres flash-PMI-er for flere økonomier i en ellers tynn kalender. For eurosonen indikerte PMI-ene stagnasjon i fjerde kvartal i fjor, men bedret seg litt ved å stige i desember. Dette handlet trolig om bedret tilgang til komponenter på produksjonssiden, samt fallende energipriser. Det har også kommet støttetiltak for bedrifter og husholdninger i det siste, samtidig som energiprisene har falt videre. Dette gjør at vi tror dagens tall vil være litt høyere enn i desember.
Kortsiktige forventninger til kvartalsrapporteringen og mer mellomlangsiktige forventninger til renteutviklingen ga sammen med enkelte positivt tolkede selskapsnyheter ytterligere oppdrift for det amerikanske aksjemarkedet i går. Dow steg med 0.8 %, S&P500 endte opp 1.2 % og Nasdaq sluttet opp 2 %. VIX-indeksene var ned 0.2 % til 19.8 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt tilbake igjen på 90-105% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I Japan ligger rentene på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 3.52 %, mens futureskontraktene på de amerikanske indeksene indikerer en flat åpning senere i ettermiddag. Avkastningen på tiåringen ligger i øyeblikket uendret fra nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Dagens globale runde med makrotall er i løpet av natten innledet i Japan og med et mer positivt syn på utsiktene fremover enn i desember bidrar lokale innkjøpssjefsjefer til at Nikkei i morgentimene stiger med 1.5 %. Både utviklingen for teknologisektoren i USA og en Yen-rente som ikke tester grensene for sentralbankens intervall trekker i samme retning. I Europa får vi utover formiddagen i dag de tilsvarende første oppdateringene av innkjøpssjefsindeksene for januar fra Frankrike, Tyskland, UK og Eurosonen. Målinger over 50 punkter vil eventuelt signalisere forventninger om økende aktivitet fremover, men ingen av oppdateringene for industrien er i forkant ventet å komme inn over denne terskelen. Heller ikke de tilsvarende amerikanske målingene, som legges fram kl. 15.45 i ettermiddag, er i utgangspunktet ventet å reflektere forventninger om stigende aktivitet og mer positive utsikter for 2023. I tillegg til at Dow-komponentene Travelers, Johnson & Johnson og 3M offentliggjør kvartalstall mens det norske markedet fortsatt er åpent i dag får vi før stengetid i ettermiddag også Q4-rapporten fra oljeserviceaktøren Halliburton. Microsoft presenterer tall etter at USA har stengt i kveld og vil dermed kunne påvirke åpningen i morgen tidlig.
WTI-prisen i USA var i går opp med USD 0.27 pr. fat til USD 81.55 pr. fat og har i morgentimene i dag steget marginalt videre til USD 81.60 pr. fat. Brent-prisen har samtidig kommet ned med USD 0.45 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på USD 88.02 pr. fat. De nye restriksjonene på russisk oljeeksport slår inn for fullt neste uke og i kombinasjon med en svakere USD-kurs og markedsaktører som fortsatt er usikre på hvordan etterspørselssituasjonen i Kina vil utvikle seg fremover gjør dette at prisene holder seg oppe. Prisutviklingen denne og neste uke vil også kunne bli påvirket av skiftende forventninger til om OPEC+ gjør endringer ved sitt møte neste onsdag, 1. februar.
Gjensidige legger i morgen tidlig fram kvartalsrapporten for Q4. Kursen har beveget seg tilnærmet sidelengs siden begynnelsen av oktober i fjor og stengte i går på NOK 187.70 pr. aksje. Tre faktorer bidrar etter vårt syn til at vi venter at selskapet i morgen vil kunne legge fram en solid rapport. For det første venter vi at utviklingen i markedene gjennom Q4 vil medføre at selskapet etter tre kvartaler med negative bidrag fra investeringsvirksomheten denne gangen vil kunne vise en positiv avkastning på finansporteføljen. Videre venter vi en noe høyere vekst i premieinntektene enn konsensus. Her har vi et estimat på NOK 8 mrd. mot konsensus på NOK 7.9 mrd. I tillegg ser vi heller ikke at det i løpet av det tilbakelagte kvartalet var større hendelser som bør kunne ha påvirket forsikringsresultatet i spesiell negativ retning. Vi venter et resultat etter skatt på NOK 1.4 mrd. samt en EPS på NOK 2.83 og ligger med det 3-4% over konsensus. Videre venter vi i likhet med konsensus at selskapet foreslår et utbytte på NOK 9 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling på Gjensidige med et kursmål på NOK 220 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.