Streiken avblåst, ramme på 5,2 prosent

Gårsdagens viktigste nyhet her hjemme var at storstreiken ble avblåst. Ikke helt overraskende kom partene (dvs. LO og NHO) raskt til enighet, og rammen ble uendret på 5,2 prosent. Kort tid etter aksepterte også YS det nye forslaget. Det betyr at dersom inflasjonen havner på 4,9 prosent i år, slik TBU anslo før oppgjøret begynte, så vil de fleste få økt kjøpekraft. Det reviderte forslaget innebar imidlertid noe større sentrale tillegg (7,5 krone per time), og større kronetillegg for de lavtlønte (10,5 eller 11,5 kroner). I prosent er tarifftilleggene 2,1 prosent og glidningen 1,7 prosent. Disse endringene var nok til at LO valgte å avslutte streiken. Samlet sett var rammen kun en tidel mindre enn det vi anslo før oppgjøret startet.   

Gårsdagens amerikanske nøkkeltall viste moderate svakhetstegn. Antall førstegangssøkende til ledighetstrygd økte fra 240 til 245 tusen, mens de var ventet å holde seg stabile. Oppgangen de siste ukene tyder på en viss svekkelse av arbeidsmarkedet. Det regionale industribarometeret fra Philadelphia Fed falt klart i april, mot en forventet liten bedring. Det peker i retning av en viss ytterligere svekkelse av amerikansk industri. Bruktboligsalget falt litt mer enn ventet, med 2,4 prosent i mars. Men, det kom etter sterk oppgang i februar. Den ledende indikatoren fra Conference Board (CB) falt klart mer enn ventet, og gir dermed et enda tydelige resesjonssignal. CB venter at en resesjon vil starte i midten av året. To Fed representanter (Bostic og Harker) indikerte at rentetoppen nærmer seg, mens Mester ønsker å heve til over 5 prosent.  

Aksjemarkedene trakk ned i går, etter de svake makrotallene. I USA, der bankene økte sin bruk at kriselån for første gang på fem uker, endte hovedindeksen S&P500 ned 0,6 prosent. Teknologibørsen Nasdaq falt 0,8 prosent etter at Tesla-aksjen stupte på svake resultater. Europa falt Stoxx600 kun 0,1 prosent. I Asia er det også nedgang på de fleste børser i dag, f.eks. har Hang Seng falt med 0,6 prosent. Børsfallet kom selv om de lange rentene trakk ned i alle viktige markeder i går. 10-års statsrente falt med 6bp. i USA, litt mer i Tyskland og litt mindre i Norge.

I Europa blir forbrukerne mindre pessimistiske. Forbrukertilliten i eurosonen gikk opp fra -19,1 i mars til -17,5 i april. Det var et helt poeng mer enn anslått på forhånd. I Storbritannia steg indeksen fra -36 til -30, det høyeste på seks måneder. Oppgangen tyder på at forbrukerne ser noe lysere på utsiktene, noe som kan ha sammenheng med at arbeidsmarkedet fortsatt er godt, gassprisene har falt mye og at inflasjonen har begynt å avta litt. Utsiktene til enda høyere renter trekker motsatt vei, men mange i eurosonen og Storbritannia har fastrente på boliglånene sine.  

Referatet fra ECBs rentemøte i mars viste at sentralbanken ikke virker bekymret for bankene. Alle medlemmene var enige om at banksystemet er motstandsdyktig og har en sterk kapital- og likviditetsposisjon. De var derfor enige om at å fortsette å overvåke den finansielle stabiliteten, samtidig som de understreker at prisstabilitet er det overordnede målet. Hovedstyret vil derfor fortsette å stramme til for å få inflasjonen tilbake til målet. Vi tror ECB hever med nye 50bp på møtet 4. mai.

ECB-sjef Lagarde holdt en tale i går ettermiddag. Der tok hun til orde for at det vil bli lettere for sentralbanken å oppnå sitt mål om prisstabilitet dersom andre deler av den økonomiske politikken bidrar. Hun viste til at finans- og strukturell politikk vil kunne bidra til å fjerne tilbudssiderestriksjoner som er skapt av den nye geopolitiske situasjonen. Det vil både kunne gi lavere volatilitet, lavere inflasjon og høyere vekst. Men, dersom finanspolitikken kun brukes til å lette kostnadspresset, så vil det gi høyere inflasjon. 

I dag er det den store PMI-dagen. Det kommer foreløpige PMI-er for april både for industrien og for tjenesteyting i eurosonen (inkludert de store økonomiene), i Storbritannia og i USA. I eurosonen og i Storbritannia ventes det en viss bedring for industrien, men undret (og solid) for tjenesteyting. I USA anslås det en omtrent uendret situasjon både for industri og tjenesteyting. Vi antar imidlertid en svekkelse av begge indikatorer både i eurosonen og i USA, der strammere kreditt trolig vil begynne å virke.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.