Stopper bankuroen renteoppgangen?

I fjor fikk vi den største renteoppgangen i USA siden tidlig på 1980-tallet. Den amerikanske sentralbanken Fed hevet styringsrenten med 4,5 prosentpoeng, og med hele fire prosentpoeng fra mai til desember i 2022.

– Når så store endringer gjennomføres på kort tid, så kan det gi en uforutsigbar situasjon på flere områder, markedet har blitt påminnet om at det ikke alltid er lett å forutsi hvor sprekkene kan oppstå, sier Svein Aage Aanes.

Aanes leder renteforvaltningen i DNB Asset Management.

– Sentralbankene har ikke så god historikk med å finjustere økonomien, det er klassisk at sentralbankene hever rentene til det knaker i sammenføyningene et eller annet sted i økonomien, sier Aanes.

Han utdyper at det ofte skjer på uventede steder. Forrige gang under finanskrisen var det kredittrisikoen som kom til syne, denne gangen hadde nisjebankene investert i langsiktige statsobligasjoner og det var dermed renterisikoen som gjorde at det knaket.

Ekstreme utslag i rentenivåene

– Markedsforventningene til rentene svinger ekstremt mye, forrige uke ventet markedet en topp for styringsrenten i USA på 5,7 prosent, nå prises det en topp på rundt 5 prosent.

Fra DNB Nyheter snakket med Aanes til du leser dette har rentenivået sannsynligvis endret seg igjen.

–  Noe kan være posisjonsskift blant markedsaktørene, de ser nok for seg at vi er nærmere rentetoppen enn vi var for to–tre uker siden. Oppfatningen har dreid i retning av at rentehevingene kan ha påført mer smerte enn vi var klar over, sier Aanes.  

Fra inflasjons- og arbeidstall til sprekken i sammenføyningen

De fleste har finstudert både inflasjonen og arbeidsmarkedet for å forsøke å finne ut hvor rentetoppen skulle nås.

– Arbeidsmarkedet er en etterslepende indikator, det tar tid før endringer vises i tallene. Det er noe annet som kan gi etter først. Nå er fokuset rettet mot finanssektoren, en mindre slagkraftig finanssektor kan virke kredittinnstrammende, og da kan Fed få hjelp til fra strammere finansielle forhold, sier Aanes.

Myndighetene har fått god erfaring i å håndtere slike kriser; finanskrise, eurokrise og koronakrise.

– Amerikanske myndigheter har vært raske til å lansere en likviditetspakke. Det er bra, samtidig kan det selvsagt også skape usikkerhet når president Biden føler behov for å berolige markedet og befolkningen, sier Aanes. 

Brytningstid for rentene?

– Vi er inne i en volatil periode for rentene slik det ofte er i en brytningstid der markedet søker rentetoppen med lys og lykter, sier Aanes.

Han forteller at når markedsaktørene føler seg overbevist om at vi nærmer oss rentetoppen begynner de å sende lange obligasjonsrenter ned igjen. Det betyr at obligasjonskursene går opp.

– Ingen vet per nå hvordan dette spiller seg ut. Skulle jeg tippe går verden videre, jeg tror dette løser seg opp, sier Aanes.

Selv om den akutte situasjonen kommer under kontroll, kan denne erfaringen fort være med markedet en stund.

– Det kan forhindre at vi når like høye forventninger til sentralbankrentene som vi så bare for kort tid siden, sier Aanes.

Moralsk hasard versus resolutte beslutninger

– Dette kan se ut til å være et problem i visse nisjebanker på nåværende tidspunkt. De hadde den klassiske bankdödarkombinasjon av korte innskudd og lang durasjon på aktivasiden og det er ikke symptomatisk for de diversifiserte bankene i USA.

Hele tiden må myndighetene veie mellom resolutt opptreden for å sikre systemet og begrense moralsk hasard. Det er en vanskelig avveining.

– Hvis ting blir skummelt nok vil først sentralbankene senke rentene og stimulere, deretter følger finanspolitikken etter.

– Foreløpig har jeg vanskelig for å se at dette skal utvikle seg til fullverdig bankkrise, sier Aanes. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.