Sterkere norsk krone

Fredag endte S&P 500 opp med 1,2 prosent og endte dermed opp med 6,2 prosent uken under ett. Dermed har indeksen steget med 1,8 prosent siden 25. februar. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 1,1 prosent fredag og 2,9 prosent uken under ett. Siden 25. februar har denne indeksen steget med 3,6 prosent. I Asia i dag har Hang Seng-indeksen falt med rundt 1 prosent, og futuresprisen på S&P 500 har også falt noe. Markedene i Japan er for øvrig stengt i dag. VIX-indeksen, som måler den implisitte volatiliteten for S&P 500, har avtatt tydelig de siste dagene.  Indeksen kan tolkes som en indikator for risiko i aksjemarkedene. Høy risiko har vært negativt for norske kroner, mens en høy oljepris har vært positivt for kronen. I oljemarkedet falt prisen på Brent til rundt 106 USD/fat fredag ettermiddag, men siden har prisen steget til i overkant av 111 USD/fat. Med lavere risiko og fortsatt høy oljepris har norske kroner styrket seg. I skrivende stund er EURNOK ned med 0,8 prosent fra fredag morgen. USDNOK har falt med 0,4 prosent, og kronen har styrket seg mot både pund, yen og svenske kroner. I løpet av den siste uken har EURNOK falt med 1,4 prosent og USDNOK er ned med 1,3 prosent.
 
I Kina holdt bankene rentene for husholdninger og bedrifter uendret. Det var i tråd med forventningene, men flere analytikere peker på at behovet for pengepolitiske stimulanser er økende. Rentene, 1- og 5-års «loan prime rate» (LPR) fastsettes månedlig og rapporteres av 18 banker, og er knyttet til sentralbankens mellomlangsiktige lånefasilitet som ble hold uendret forrige uke.
 
I dag skal Christine Lagarde, ECBs sentralbanksjef, holde foredrag på et arrangement i Paris. I lys av den amerikanske sentralbankens skift i syn på renten og renteøkningene fra den engelske sentralbanken, vil nok markedene følge godt med for å se etter nye signaler fra ECB. I tyske Handelsblatt søndag uttalte visepresidenten i ECB, Luis de Guindos, at ECB vil ta affære dersom sentralbanken ser andrerundeeffekter av inflasjonen og at inflasjonsforventningene på mellomlang sikt begynner å stige. Etter at rentemøtet i Fed er overstått, er det en rekke Fed-representantene som denne uken skal ut og snakke om Feds vurderinger. I dag er det nok mest oppmerksomhet om Powell og Bostic som skal snakke på en NABE-konferanse. Onsdag skal Powell igjen, sammen med den engelske sentralbanksjefen Bailey, snakke på et arrangement i regi av BIS.
 
I morgen skal Lagarde igjen foredra, men det kan være interessant å høre på den svenske sentralbanksjefen Ingves også. Han skal først og fremst snakke om digitale sentralbankpenger og fremtiden for penger, men det kan jo være at han vil utbrodere litt i forhold til utsiktene for renten. I forrige uke viste han til at renten kunne bli satt opp tidligere enn annonsert (2024).
 
Torsdag kommer det en rekke PMI-tall og NATO samles til toppmøte. Her hjemme vil nok Norges Banks rentemøte få mest oppmerksomhet. Vi venter at sentralbanken vil sette opp renten til 0,75 prosent i tråd med tidligere signaler. Høyere inflasjon hjemme og ute enn Norges Bank ventet, utsikter til høyere lønnsvekst, den kraftige oppgangen i prisene på olje og gass, økte renter internasjonalt og høyere kapasitetsutnyttelse ifølge det regionale nettverket er forhold som skulle tilsi at rentebanen løftes betydelig. Russlands invasjon av Ukraina forsterker trolig inflasjonsbildet, men kan også bidra til å svekke veksten i aktiviteten, særlig utover i anslagsperioden. Vi tror Norges Bank vil løfte rentebanen, men holde seg til å anslå at renten heves med en kvarting hvert kvartal i år og to ganger neste år. Renteoppgangen kommer fra et svært lavt rentenivå, mange husholdninger har høy gjeld og det er usikker hvordan krigen i Ukraina vil påvirke den økonomiske utviklingen i Norge og ute. Dette taler for gradvise renteøkninger. Nærmere detaljer om rentemøtet kan leses i vår forhåndsomtale av møtet.
 
Statistisk sentralbyrå la fredag fram sitt Økonomiske utsyn over fjoråret og prognoser for de neste årene. Her anslo SSB en vekst i fastlandsøkonomien på 3,6 prosent i år, en vekst i konsumprisene på 3,3 prosent og en lønnsvekst på 3,6 prosent. Dette er ganske godt i tråd med våre egne anslag, dog venter vi en litt høyere lønnsvekst. Sammenliknet med desemberanslagene til Norges Bank er det særlig anslagene for pris- og lønnsvekst som er høyere.