Else (31) jobber hardt og tjener godt – og har et mål om å bli økonomisk uavhengig innen syv år.
– Jeg hadde kjøpt meg leilighet og hadde likevel en del til overs, så da begynte jeg å spare i fond, sier Else Sundfør (31).
Else bor i Oslo, er utdannet ingeniør og jobber som konsulent. Etter at hun oppdaget spare- og investeringsuniverset for flere år siden, ønsker hun å dele sin kunnskap med flere. Hun driver Instagramkontoen InvestNorway for å hjelpe andre, særlig kvinner, med å komme i gang med sparingen.
Man må bare starte et sted. Opprette en aksjesparekonto og lese seg opp litt
Før jobbet Else i en mannsdominert bransje, og ble fort lei av at hun ikke kunne bidra i samtalene som ofte handlet om aksjemarkedet.
– Jeg skjønte ikke noe av det de snakket om, forteller hun.
Da Else bestemte seg for å investere i fond, tok hun kontakt med banken, og fikk god rådgivning på hvilke fond hun burde starte med. Deretter satte hun opp en månedlig spareavtale.
– Jeg husker hvordan det var å være ny investor, det er en bratt læringskurve, sier hun.
Men det er ikke mye som skal til før du er i gang.
– Man må bare starte et sted. Opprette en aksjesparekonto og lese seg opp litt, sier hun.
Men hvordan skal egentlig Else Sundfør klare å bli økonomisk uavhengig om et sted mellom fire til sju år?
Hun understreker at hun er priviligert og tjener godt.
– Målet er å kunne drive med aksjer og fond på heltid og kunne leve av det. Kanskje ta noen konsulentoppdrag hvis tilværelsen blir for kjedelig, sier hun.
Else forklarer at hun har et mål om å ha fem millioner kroner investert i fond og aksjer, basert på at hun klarer å få 10 prosent avkastning i året, slik at hun har 500.000 kroner i inntekt årlig før skatt.
– Sparemålet mitt er jo helt ekstremt fordi jeg har hatt og har en høy inntekt, så det blir kanskje vanskelig for folk å relatere seg til det. I min forrige jobb som ingeniør satte jeg av 50.000- 60.000 kroner hver måned, nå prøver jeg å spare rundt 30.000 kroner. Men uavhengig av hvor mye du kan sette av, så tenker jeg det viktigste er å investere jevnlig, og ha et mål for sparingen, sier hun.
Sparing i fond er for alle. Det har en trygg risikoprofil og er en passiv måte å spare på
Else har et inntrykk av at mange unge ikke kan så mye om sparing og investeringer, og at de unngår det fordi de tenker det er vanskelig.
Derfor samlet hun jentegjengen sin for å snakke om sparing.
– Jeg inviterte til vin og aksjeprat rett og slett. Jeg viste dem et regnestykke på hvor mye de kan tjene på å sette faste summer inn i fond. Hvor god avkastning du kan få på det over tid.
Jentene satt med hver sin pc og opprettet aksjesparekontoer.
- Når de fikk se regnestykkene jeg kom med, skjønte de at det var en del penger å hente her, sier hun.
Nå er dette noen år siden, men jentene samles fortsatt jevnlig for å snakke om sparingen sin.
– Sist gang var vi 14 stykker og fikk sørget for at alle har IPS, BSU og ASK kontoer på stell.
Sundfør mener du bør forvalte pengene dine fremfor å ha de liggende på en konto.
– Sparing i fond er for alle. Det har en trygg risikoprofil og er en passiv måte å spare på, forklarer hun.
– Du slipper å følge med på selskapene selv, og du har profesjonelle forvaltere som gjør jobben for deg.
Else tipser også om å finne seg en sparringspartner som du kan diskutere investeringer og sparing med.
– Det er godt å ha noen å snakke med når man er ny i aksjemarkedet.
Hun legger til at alle banker har god informasjon om ulike fond, og at du kan få god veiledning om du er i tvil om hva du bør starte med.
– Først vil jeg skryte av Else som snakker høyt om investeringene sine og i tillegg bruker både fysiske og digitale plattformer til å dele sin erfaring, sier Behnaz Ganji, som er spareekspert i DNB.
Ganji legger til at fondssparing passer de alle fleste.
– Else tjener veldig bra og sparer et beløp høyere enn de fleste. Likevel er prosessen og tankene hennes bak sparingen lik som mange med et mindre sparepotensial, sier hun.
Ganji legger til at det er vanlig å starte med sparing i fond, slik som Else gjorde.
– Fordelen med å starte i fond er at du slipper å ta stilling til hvilke selskap du skal velge, når markedet er dyrt eller billig, sier hun.
Ifølge Ganji, er fellesnevneren for Else og mange andre som sparer i fond: å spare fast hver måned.
– Uansett om du sparer 500 eller 5000 kroner i måneden, er det smart å spare fast. Da kjøper du noen ganger når markedet har gått bra, men også andre ganger når det ikke er på sitt beste. Fordelen med det for deg er at da sparer du på salg og får flere andeler, sier hun.
Og legger til:
– Men husk at fond har veldig forskjellig risikoprofil, alt fra rentefond med lav risiko til aksjefond med høy risiko. Det er derfor viktig å forstå hva du kjøper, og at du har realistiske forventninger til fondets resultater framover.
Ganji legger til at du bør ha spart opp en bufferkonto før du setter penger i fond, og om du er under 34 år og ikke kjøpt bolig, bør BSU prioriteres fremfor fond.
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.