Har du litt å spare? Sett opp en kort og en lang spareavtale

Det sier spareekspert i DNB, Stian Revheim.

– Å spare til for eksempel en økonomisk buffer og til pensjon er eksempler på et kort og et langt sparemål, sier han.

Og, legger til:

– Det er ikke sikkert at begge disse to skal være ditt hovedfokus for sparingen, men å ha et kort og et langt sparemål står seg alltid. Jeg har aldri møtt en kunde som angrer på at de har spart penger.

Økonomisk buffer

– Har du ikke en økonomisk buffer, bør du ha hovedfokuset på dette, sier Revheim.

Han anbefaler alle å ha en bufferkonto.

– Tommelfingerregelen er å ha to månedslønner på bufferkontoen. For de yngre, for eksempel studenter, holder det kanskje med 5.000 kroner, men mange sier det er for lite ettersom de bruker mer enn dette på en ny mobiltelefon.

– Har du familie og store månedlige utgifter gir en solid bufferkonto deg god nattesøvn. Det å slippe å bekymre seg for om du greier å betale store eller uforutsette regninger er selvfølgelig bra. Buffersparingen blir på en måte din egen «miniforsikring».

Langsiktige sparemål

– Skal du spare langsiktig, for eksempel til pensjon, vil det være fondsverden som det er interessant å sette seg inn i for de fleste, sier han.

Fondsverden består av mange forskjellig fond, slik som rentefond og aksjefond.

Hva slags fond skal du spare i?

– Rentefond investerer i ulike lånepapirer, der du får renter i retur. Med aksjefond invester du i eierandeler i selskaper, sier han.

Og legger til: 

– Hvilken type fond du bør spare i kommer helt an på sparehorisonten din, det vil si hvor lenge du skal spare. Skal du spare til barnas konfirmasjon om noen år kan du spare i rentefond, men gjelder det sparing til pensjon 20 år fram i tid, bør du absolutt vurdere et aksjefond. 

Kunnskap og erfaring

Spareeksperten er opptatt av at folk opparbeider seg kunnskap og erfaring innen sparing.

– Mange oppgir at hovedårsaken til at de ikke sparer i fond, er mangel på kunnskap. Men, det skal ikke så mye kunnskap til for å komme i gang. Et bredt sammensatt fond, er et godt sted å begynne med fondssparingen, sier Revheim.

Slik skaffer du deg bunnplanken

– Det er viktig å skaffe seg kunnskap om sparing og se effekten av sparing, for da vet du hvordan det fungerer. Når du kommer til det punktet i livet der pensjon er hovedfokus, og kruttet settes inn mot pensjonssparingen, da har du både bunnplanken i pensjonsparepotten og kunnskapen og erfaringen, avslutter han.

Merk: Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.