Så mye må du spare for å pensjonere deg i 60-årene!

29. februar kom nyheten om at sju av partiene på Stortinget var enige i et pensjonsforlik. Dette innebærer en enighet om å gradvis justere pensjonsalderen i tråd med økende levealder.

Levealdersjustering av pensjon ble introdusert med pensjonsreformen i 2011 og betyr i praksis av en økt forventet levealder er en regning vi som borgere må ta. Vi kan fortsette å ta ut pensjon fra samme alder som tidligere generasjoner, men vil da få en lavere utbetaling ettersom «pensjonspotten» må fordeles over stadig flere år. Alternativt kan vi jobbe lengre og dermed få ut den samme pensjonen over en like lang forventet pensjonsalder som de før oss.

Nå fjernes valgfriheten

Frem til nå har valgmuligheten om å stå lenger i jobb noe alle har hatt, men få har tatt. Og nå fjernes valgfriheten, og det innføres en høyere pensjonsalder som et krav. Du vil altså få høyere pensjon, men du må jobbe lenger.

Personlig betyr det at jeg, sammen med resten av landets 40-åringer, må jobbe til vi blir nærmere 70 år før vi kan ta ut pensjon fra folketrygden. Har vi en meget god opptjening i folketrygden, kan vi muligens «førtidspensjonere oss rundt 65 år, men 70 er altså det nye 67.

Hva skjer om vi ikke vil jobbe til vi er over 70? Kan vi betale oss ut av det? 

Et ønske om tidligpensjonering?

I en befolkningsundersøkelse fra 2023 utført av Respons Analyse for DNB, sier over 40 prosent av de spurte at de ønsker å gå av før de fyller 67 år. Med de nye foreslåtte pensjonsgrensene må de altså jobbe til langt over dette.

Jo nærmere man kommer 60-årene jo mer stiger lysten på en tidlig pensjonstilværelse, men også blant de yngste er ønske om å gå av i de tidlige 60-årene høyt. Dette blir altså ikke mulig, i hvert fall ikke med hjelp fra folketrygden.

Du kan selvsagt slutte å jobbe når du selv vil. Du kan sikte deg inn mot en litt sen FIRE (financially independent, retire early) ved å fullfinansiere din egen tidlige pensjon.

Hvis du klarer å spare opp nok til dette.

Så mye koster en årsinntekt

Denne tabellen viser hvor stor prosentandel av dagens inntekt du må spare årlig for å ha spart opp en årsinntekt om et gitt antall år:

Forutsetningene for tabellen er årlig at sparebeløp fordeles via en månedlig spareavtale i aksjefond med 6,5 prosent årlig avkastning. Skatt og inflasjon er ikke tatt hensyn til.

Ønsker du for eksempel å pensjonere deg om 20 år, og du planlegger 5 år med ulønnet og uten pensjon, da vil 12,5 prosent sparing årlig gi deg de 5 årsinntektene du trenger når du starter førtidspensjonen din. Tenker du du kan klare deg med kun 4 årsinntekter reduseres sparebehovet til 10 prosent.

Tidlig planlegging gir fleksibilitet i fremtiden

Du har altså fortsatt muligheten til å pensjonere deg så tidlig du ønsker, men det krever at du er forberedt på å ta regningen selv.
Og som med all annen sparing, jo tidligere du starter – jo rimeligere blir det.

Det handler kun om å ta kontroll over egen fremtid, planlegge tidlig og gi seg selv muligheten og fleksibilitet til å styre sin egen hverdag – også i fremtiden! 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.