Solide PMI tall, men inflasjonen lurer

Samlet steg PMI for eurosonen fra 57,1 i mai til 59,2 i juni, den høyeste observasjonen på over 15 år og godt over forventningene. I industrien steg produksjonsindeksen til høye 62,4. Det tyder på at europeisk industri i liten grad er påvirket av leveranser på tilbudssiden som mangel på råvarer og vareinnsats. Tjenestesektoren er tydelig påvirket av gjenåpningen i mange land og aktivitetsindeksen steg markert til 58.0. Den samlede indeksen for fremtidig aktivitet steg til sitt høyeste nivå siden serien startet i 2012. I Storbritannia falt den samlede PMI-indeksen litt tilbake, men fra et rekordhøyt nivå.

Sammen med det økonomiske oppsvinget tyder PMI-indeksene også på at et visst prispress er på vei. Indeksen for prisene på innsatsvarer steg markert i juni. Det henger sammen med en viss mangel på innsatsvarer og tross høy produksjonsindeks må leverandørene trekke på lagrene av ferdige varer. Indeksen for ferdigvarelager har ikke falt så raskt siden oktober 2009. I tjenestesektoren har indeksen for utsalgsprisene steget til sitt høyeste nivå, og den sammensatte prisindeksen steg også til ny rekord i juni. Pressemeldingen viser til at prisoppgangen ikke bare reflekterer økte råvarepriser, men også økte lønninger. Prisøkningene som rapporteres i PMI, vil etter hvert kunne bidra til økte konsumpriser.  Det vil i så fall ECB være godt fornøyd med. Foreløpig virker det som om ECB – på linje med Fed – anser disse prisøkningene langt på vei som et resultat av flaskehalser og tilpasningsproblemer. Dermed vil en eventuell høyere inflasjon også kunne bli oppfattet som forbigående. Men selv om sentralbankene ikke vil reagere på økt inflasjon, vil markedene følge nøye med på forhold som kan tilsi at oppgangen er mer langvarig.

Det var kanskje nettopp det som preget markedene i går; En avveiing mellom sterke vekstutsikter støttet av lavrentepolitikk og faren for at inflasjonsoppgangen er mer varig og vil utløse tilstramminger i pengepolitikken. I alle fall var det relativt små bevegelser i markedene, med S&P 500 ned 0,1 prosent og Nasdaq opp 0,1 prosent. I Europa var det bred nedgang i aksjemarkedene, mens utviklingen i Asia i dag er relativt flatt. 10-års amerikansk statsrente falt inn mot gårsdagen, men steg gjennom dagen og er nå om lag 2 basispunkter høyere enn i går morges. I valutamarkedene er hovedbildet små endringer. Den amerikanske dollaren er marginalt svakere mot euro sammenliknet med i går morges. Den norske kronen har styrket seg litt mot både euro og dollar. Oljeprisen holdt seg litt over 75 USD/fat gjennom gårsdagen.

I dag er det rentemøte i Bank of England. Siden det forrige møtet tidlig i mai, har både den økonomiske veksten og inflasjonen overrasket på oppsiden. Gårsdagens PMI ga også signaler om økt prispress, som nevnt over. På den annen side har spredningen av deltaviruset forsinket det siste trinnet i gjenåpningen av økonomien med om lag fire uker. Selv om inflasjonen har trukket opp, tror vi BOE vil anse høyere prisvekst som midlertidig. Det får dermed ingen betydning for pengepolitikken. En nærmere vurdering av rentemøtet kan leses i Knuts forhåndsomtale.

I USA skal det legges fram en rekke nøkkeltall i dag. Med flaskehalser og leveranseproblemer for en rekke varer, blant annet mikroprosessorer, er det ventet at nye ordre for varige goder vil trekke videre opp. Førstegangssøkende til arbeidsledighetstrygd er ventet å falle til 360.000, som i så fall er det laveste tallet etter at pandemien slo inn. Det kommer også handelstall for mai, og Fed vil legge fram en stresstest av bankene. I Tyskland er det ventet at IFO-indeksen vil stige med 1,2 poeng til 100,4 for juni. Det vil i så fall bekrefte at tysk industri er inne i en klar oppgangsperiode.

Tirsdag ble et tema fra dagens Bulletin lagt fram: Globaliseringen og dens betydning for inflasjonen i industrilandene. Mange har pekt på at globaliseringen nå kan være på retur, at det kan løfte kostnadene og gi økt inflasjon. I artikkelen konkluderer ECB med at globaliseringen ikke har vært noen hoveddriver for den synkroniserte nedgangen og lave inflasjonen som industrilandene har hatt. Derfor vil heller ikke svekket globalisering i tiden fremover bidra vesentlig til gi en bred oppgang i inflasjonen.