Solide nøkkeltall fra både USA og Norge

Mens S&P500 endte dagen opp 0,3 %, steg Nasdaq-indeksen med 0,9 %, og Stoxx600 med 0,4 %. Børsene i Asia er også bra opp så langt i dag. Børsoppgangen har kommet til tross for at den viktige amerikanske 10-årsrenta handlet over 3,8 % i går (ned igjen på 3,78 % nå), det høyeste nivået siden 2. januar. Det understreker at rentefallet som preget starten av året, og som har mye av æren for børsoppgangen i samme periode, nå er reversert.

Den norske krona fortsatte å svekke seg i går, til tross for moderat oppgang på børsene og ganske flat utvikling i oljeprisen. Gjennom februar har for eksempel EURNOK fulgt utviklingen i forskjellen mellom markedsrentene i EUR og NOK svært tett, og det er ikke utenkelig at renteoppgangen i USA og Europa de siste par dagene, som har vært større enn renteoppgangen her, kan forklare at krona har svekket seg litt igjen.

At børsene stiger til tross for renteoppgang, og renteoppgangen i seg selv for den saks skyld, skyldes nok at det kom nøkkeltall fra USA i går som var bedre enn ventet. Tallene for detaljhandelen i januar viste en økning på hele 3,0 % i forhold til desember, og en økning på 1,7 % justert for de mest volatile varegruppene. Oppgangen som var ventet var langt mer beskjeden. Litt senere ble NAHB-indeksen publisert, som måler sentimentet blant amerikanske boligbyggere, og den steg også mer enn ventet. Indeksen falt kraftig gjennom 2022, i takt med at høyere renter bremset omsetningen i boligmarkedet, men den har altså steget igjen så langt i år.

Mellom de positive tallene for privat konsum og boligmarkedet kom riktignok også tall for industriproduksjonen i USA i januar, som var dårligere enn ventet, og viste flat aktivitet etter fall i desember, mens det var ventet en oppgang. Tallene understreker bildet fra ISM-indeksene, der den for industrien har falt godt under 50-streken, og antyder fallende aktivitet, mens indeksen for andre næringer ligger godt over 50 og antyder fortsatt godt driv i resten av økonomien. Industrisektoren er sett på som «ledende» for resten av økonomien, og fall der antyder sånn sett at resten av økonomien vil følge etter. Enn så lenge viser uansett tallene fra USA i går at rentehevingene til Fed så langt har hatt liten effekt på amerikanernes konsum. Det i seg selv er ikke så rart, når amerikanere flest binder renta i 30 år av gangen, og dermed ikke påvirkes av sentralbankenes rentehevinger med mindre man bytter bolig. Når NAHB-indeksen antyder at det verste allerede kan være over også i boligsektoren, en av de få kanalene der Feds politikk faktisk har en effekt, er det ikke rart at markedet priser inn at Fed må trå hardere til med rentehevinger.

Her hjemme ble det publisert BNP-tall for desember og fjerde kvartal i fjor, og dermed fikk vi også tall for årsveksten for hele 2022. Fastlands-BNP vokste med 0,4 % m/m i desember, med 0,8 % kv/kv i fjerde kvartal, og med 3,8 % totalt i 2022. Både vi og et flertall av andre økonomer trodde på en vekst på 0,8 % i fjerde kvartal, men Norges Bank sine anslag for de samme tallene var henholdsvis -0,4% m/m, 0,0 % kv/kv og 3,6 % år/år. Veksten i norsk økonomi har altså holdt seg bedre enn det Norges Bank har lagt til grunn mot slutten av fjoråret. I tillegg til BNP-tallene fikk vi tall for lønnsveksten gjennom hele 2022, som var på 4,4 %. Dette var også en god del høyere enn anslaget til Norges Bank. Alt i alt tror vi kombinasjonen av høyere vekst, høyere inflasjon og høyere lønnsvekst enn Norges Bank har lagt til grunn taler for at vi får en høyere styringsrente. Nærmere bestemt tror vi nå at vi får en ekstra renteheving i mai og ender opp med en rentetopp på 3,50 % i juni. For mer om dette og tallene som kom i går, se Kyrre Aamdals kommentar her.

I dag kl. 08, det vil si omtrent samtidig med at denne rapporten kommer ut, publiseres tall for petroleumsinvesteringene for 2023. Den forrige investeringstellingen, som er fra november, antydet at petroleumsinvesteringene i år ville bli på 149,7 mrd. kroner, som ville innebære en nedgang fra investeringene i 2022. Det ble imidlertid levert inn en del nye planer, såkalte PUD-er («plan for utbygging og drift») i desember, fordi programmet fra 2020 som ga skattefordeler ved nye investeringer i petroleumssektoren gikk ut ved årsslutt. På grunn av det tror vi tellingen i dag vil innebære at totale investeringer blir omtrent 20 mrd. større enn den forrige tellingen viste, og dermed at oljeinvesteringene totalt sett vil falle mindre i 2023 enn man tidligere har tenkt.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.