Slik er arvereglene

Det sier Åsmund Øvsthus, jurist i DNB. Han deltok nylig i DNBs sending Pensjonsprepp, om arv og fremtidsfullmakt.

– Det kommer en tid hvor vi alle skal forlate denne jorda, og vårt jordiske gods skal gjøres opp, sier han.

Testament

Aller først forklarte Øvsthus hva et testament kan gjøre for deg.

– Et testament er et dokument hvor du kan skrive hvordan det du etterlater deg skal fordeles, og til hvem. Men det er visse formkrav som må til slik som underskrift og vitner, og det er også noen begrensninger, sier han.

Du trenger ikke å skrive et testament, da følger arveoppgjøret en såkalt «normal ordning».

– Hvis du ikke gjør noen ting, og ikke lager et testament, så gjelder en normal ordning. Det betyr at det du etterlater går til dine barn, ektefelle, eventuelt foreldre eller øvrig familie. Da deler de det mellom seg, men de må selv foreta fordelingen og sørge for oppgjøret.

Samboer og særkullsbarn

Juristen påpeker at dersom du for eksempel har samboer og ikke er gift, så kan det være fornuftig med et testament.

– Det er fremdeles forskjell på det å være gift og det å være samboer, sier Øvsthus.

– Spesielt hvis du har samboer uten felles barn, så er det særlig grunn til å lage et testament hvis du ønsker å sikre samboer dersom du dør. Har du samboer og særkullsbarn, så er det enda større grunn til å skrive et testament for å bestemme hvem og hva som skal arves etter deg, sier Øvsthus.

Viktig for andre formål og mindreårige arvinger

Øvsthus presiserer også at det kan være riktig å skrive testament dersom:

• Du ønsker å gi deler av arven din til andre formål enn dine livsarvinger
• Hvis det er mindreårige arvinger inne i bildet, så er det særlig viktig å være presis i formuleringene i testamentet. Hvis ikke du er presis så kan arven havne under forvaltning av statsforvalteren, og da har man ikke lenger fri rådighet over de midlene eller det man gir i arv. Det må angis konkret i testamentet dersom noe andre enn statsforvalteren skal råde over arven på vegne av den mindreårige. I så fall kan det også være lurt å angi et mandat for denne forvaltningen dersom man ønsker at arven skal kunne forvaltes i aksjer, aksjefond, fast eiendom osv.

– Bruk en arvefordelingskalkulator

Pliktdelsarv og testamentarv er to viktige begreper i arveloven.

To tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (om lag 1,5 millioner kroner) til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.

– Pliktdelsarv er en obligatorisk del som går til dine livsarvinger uansett om du vil eller ikke. I Norge kan du altså ikke gjøre dine barn arveløse fordi barna dine har krav på arv, så den får de uansett, sier Øvsthus.

Testamentarven kan fordeles fritt

Testamentarven er den delen av arven din som du faktisk kan fordele fritt slik du vil, og her er det veldig mange ulike løsninger alt ettersom hvilken familiesituasjon du er i, forklarer juristen.

For å finne ut av hvordan din situasjon blir, så er det enkleste å finne en arvefordelingskalkulator på nettet, anbefaler Øvsthus.

– Legg inn hvor mange barn du har, sivilstand og så videre og du vil få en viss idé om hvor mye du kan testamentere bort. 

Gjensidig testament

En variant som brukes en del, er det som kalles et gjensidig testament, altså en arvepakt, forteller Øvsthus.

– I et gjensidig testament skriver du ikke navn på ektefellen og navn på deg selv, men at den lengstlevende skal få sitte og råde over ting inntil først avdøde går bort. Dette gjør at den som er lengstlevende vil få rettigheter og sikrer den som lever lengst, uavhengig av hvem det måtte være. 

Regler for å sitte i uskiftet bo

Det finnes også regler for å sitte i uskiftet bo, det vil si å ikke gjøre opp arven når du dør.

– Hvis du er gift, vil gjenlevende ektefelle råde over den først avdøde, til den lengstlevende dør. Arven blir ikke gjort opp før begge to er borte, sier Øvsthus.

Særkullsbarn og uskiftet bo

Men det er ett viktig unntak for å sitte i uskiftet bo, og det er dersom du har særkullsbarn. Barn fra tidligere ekteskap eller tidligere forhold trenger ikke å respektere et uskifte.

– Særkullsbarn kan kreve boet gjort opp med én gang, eller de kan samtykke til at den gjenlevende sitter i uskiftet bo. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna, men felles barn utsettes til senere.

Juristen oppfordrer til å lese mer om reglene for særkullsbarn og uskifte på domstol.no.

Pass på at testamentet blir gyldig

For at et testament skal være gyldig er det veldig viktig at testamentet underskrives av to vitner.

– Vitnene kan ikke ha en nær relasjon til den som skal gi fra seg arven. I tillegg kan det være lurt å vedlegge en legeerklæring som forteller at du ikke er dement på tidspunktet testamentet skrives, avslutter juristen.

Se film med Åsmund Øvsthus, der han forklarer hva en fremtidsfullmakt er og arvereglene. 

Arvereglene forklares midt i filmen, fra det 6. minutt: