Aksjer og investeringer
Hva er shorting, og hvordan gjøres en shorthandel?
I media snakkes det ofte om “å shorte”, men hva betyr det og hvordan fungerer det? Aksjeekspert Trym Smedsrud forklarer.
Trym Smedsrud jobber til daglig på Aksjebordet hos DNB. Han hjelper aksjehandelskunder og investorer med kjøp og salg av aksjer, og har god kunnskap om verdipapirhandel.
Han forklarer ulike sider av verdipapirhandel så folk flest kan forstå det.
Hvordan tjene penger på shorting?
Profesjonelle investorer forsøker å tjene penger i aksjemarkedet i både oppgangstider og nedgangstider. For å tjene penger når aksjemarkedet faller, er «shorting» av aksjer en populær strategi.
Når investorer «shorter», så låner de et antall aksjer av andre aksjeeiere mot en liten leie, sier Smedsrud. Investoren låner aksjene, selger dem til dagens verdi og satser på å kjøpe dem tilbake litt senere til en lavere pris. Til slutt leveres samme antall aksjer tilbake til eieren.
Shorting er altså noe du gjør fordi du har ståltro på et kraftig kursfall.
– Faller kursen mye før aksjene må leveres tilbake, kan du kjøpe tilbake samme antall aksjer for en billigere penge. På den måten sitter du igjen med mellomlegget som gevinst.
En såkalt shorthandel er et lån av aksjer, et verdipapirlån, for en avtalt periode. Du låner med andre ord noen andres aksjer, mot litt betaling. Så selger du dem til dagens kurs, og håper på kursfall før du må levere dem tilbake. Risikoen ligger i at aksjekursen ikke faller, men øker, da vil du tape på lånet.
DNB Markets formidler aksjelån til og fra investorer.
Shorting krever både oversikt og innsikt
Shorting er ikke noe for amatører, sier Smedsrud. For å drive med shorthandel skal du være en investor med god kunnskap om markedets mekanismer. Profesjonelle investorer shorter når de har gjort grundige analyser på en aksje og konkludert med at det er overveiende sannsynlig av en aksjekurs vil falle kraftig på kort tid.
Investorer shorter når de tror på kraftig kursfall i en aksje på kort tid
For å shorte bør man med andre ord være rimelig sikker på egne analyser. Risikoen er svært høy, og det er viktig å gjøre seg godt kjent med hvilken risiko shorting innebærer før man velger en slik strategi.
La oss si du låner 100 DNB-aksjer. Du selger dem med en gang du får dem, til dagens kurs for 210 kroner stykk. Da får du 21.000 kroner for dem.
Etter en uke kommer det en svært negativ nyhet ut om DNB, og kursen faller til 100 kroner.
Da kjøper du 100 DNB-aksjer i markedet, for 10.000 kroner og leverer tilbake aksjene til utlåner. Du har dermed tjent 11.000 kroner (minus lånekostnaden og skatt på gevinsten).
Hva hvis prisen på aksjene du har lånt stiger i pris?
Det finnes aldri noen sikre svar i aksjemarkedet, sier Smedsrud. – Det er derfor shorthandel innebærer høy risiko. Går kursen opp og ikke ned, ender du raskt i minus.
Det kan alltid inntreffe hendelser i markedet du ikke hadde noen mulighet til å forutse.
– Hvis kursen stiger kraftig før du skal levere dine lånte aksjer tilbake, kan du tape ekstremt mye, sier han.
Du kan tape ekstremt mye på shorthandel
Prisen på aksjene du har lånt kan i teorien stige til det uendelige. Uavhengig av aksjekurs, må du på et tidspunkt kjøpe tilbake antallet aksjer du skylder.
Det betyr at du kan tape mer enn selve investeringen din på en shorthandel.
Du låner 100 DNB-aksjer i 14 dager, og selger dem til dagens kurs 210 kroner. Du får 21.000 kroner for dem. Du tror at aksjene skal halveres i pris om litt.
Plutselig slippes imidlertid en nyhet i markedet som gjør at prisen på DNB-aksjen går kraftig opp. I løpet av et par timer stiger DNB-kursen til 400 kroner!
Du er redd oppturen fortsetter og skynder deg å kjøpe 100 aksjer for 40.000 kroner. Dette kalles for "å lukke shortposisjonen".
Tapet ditt blir på 19.000 kroner. Nesten det dobbelte av gevinsten du så for deg.
Banken krever sikkerhet for å tillate shorting
Ettersom muligheten for tap er overhengende, kreves det at du har en sikkerhetsmargin på kontoen din når du shorter. Du må derfor søke om verdipapirlån og gjennomgå en kredittsjekk, og stille sikkerhet for lånet.
Smedsrud forteller at både saldo og belåningsverdi på kundes konto benyttes som sikkerhet av utlåner.
– Stiger kursen på aksjene du har lånt påvirker det sikkerheten banken har negativt. Blir sikkerheten negativ havner du i det vi kaller «brudd», sier Smedsrud.
Kommer du i brudd må du enten sette inn mer penger på kontoen, selge vanlige aksjeposter eller kjøpe tilbake noen eller alle aksjene du har lånt for å «dekke» inn bruddet.
Ved tilfeller der kunder havner i brudd og ikke dekker seg inn i løpet av tre dager, vil meglerne på desken i DNB Markets kjøpe tilbake aksjene på kundens vegne. Aksjene som er lånt skal leveres tilbake uansett.
Hvorfor låner noen ut aksjer til shortsalg?
For at du skal kunne shorte må noen være villige til å låne ut aksjene sine. En investor kan altså kun shorte aksjer som er tilgjengelige for lån.
Vanligvis er det store fond og pensjonsstiftelser som låner ut aksjer til shorting. Eieren av aksjene som låner ut verdipapirene sine til andre får en rente (utleiepris) for å låne ut. Dette er en grei ekstrainntekt for mange store eiere.
De som låner ut aksjer kan når som helst be om å få dem igjen
Smedsrud sier at du må være klar over at reglene er slik at den som låner ut aksjene når som helst be om å få disse tilbake.
– Det gir deg en ekstra risiko som du må ta høyde for, sier han.
Hvis du må “stenge” shortposisjonen din tidligere enn du tenkte, mister du litt av kontrollen over investeringen din.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko. Shorting innebærer i tillegg en ekstra risiko da tapet ditt kan bli langt høyere enn innsatsen på kort tid.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning aldri er noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, dyktighet, risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan bli negativ.