Sanksjonene rammer russisk økonomi

Selv om det fortsatt er usikkert nøyaktig hvordan sanksjonene vil innrettes og hvor virkningsfulle de faktisk vil bli, er det allerede tydelig at det rammer russisk økonomi hardt. Rubelen stupte i går, og sentralbanken så seg nødt til å sette styringsrenten opp fra 9,5 prosent til 20 prosent. Mens Vesten har begrenset russeres handlingsfrihet med egne utenlandske aktiva, har russiske myndigheter innført kapitalkontroller på egne innbyggere. Moskva-børsen åpnet ikke i går, og vil være stengt også i dag. Men på andre børser stupte verdien av russiske selskap, og særlig russiske banker notert i London så et stort aksjefall i går. Stadig flere selskaper melder om at de trekker seg ut av Russland. Ratingsselskapene nedgraderte russisk statsgjeld i går, og prisen for å sikre disse obligasjonene mot mislighold skjøt i været.

I et forsøk på å oppsummere utsiktene for olje- og gassmarkedene, samt hva vi kunne vente av makroøkonomiske konsekvenser at krisen i Ukraina, stilte oljeanalytiker Helge André Martinsen og sjeføkonom Kjersti Haugland opp på dette webinaret i går.

Geopolitisk uro biter ikke på kronen, siden råvareprisene stiger og aksjemarkedene ikke kollapser. Gitt økt geopolitisk uro, kan det ved første øyekast synes snodig at ikke kronen har svekket seg de siste ukene. Kronen er tross alt svært ofte utsatt i perioder med markedsuro. En opplagt årsak til at kronen ikke har svekket seg er den kraftige økningen i olje- og gasspriser, som løfter inntektene i norsk økonomi. Samtidig betydde nok petroleumsselskapenes jevne kronekjøp til skatteformål (de skal betale 67 milliarder 1. april) mer enn vanlig i forrige uke, fordi omsetningen i kronen faller når uroen øker og når deler av Norge drar på vinterferie. Men minst like viktig er nok at vi ikke har sett kraftige aksjefall. Disse har tidligere bidratt til at norske investorer har sikret for mye, hvilket gjør det nødvendig for disse å selge kroner. Så er dette tidvis selvforsterkende, ved at også en kronesvekkelse bidrar til for store valutasikringer og dessuten krav om økt sikkerhet mot bankmotpartene. Når aksjefallet de aller fleste stedene er nokså beskjedne, så bidrar det altså heller ikke til noen kronesvekkelse.

Lenge var utslagene av økende geopolitisk uro små også i de store valutaene. Flere av de samme faktoren gjorde seg gjeldende også her. Andre råvarevalutaer som vanligvis svekker seg i slike perioder, har hatt den samme medvinden som kronen. At risikotakingen i valutamarkedet synes å være lavere enn normalt, bidrar dessuten til mindre bevegelser. At sentralbankutsiktene ikke er vesentlig endret oppi dette, gir heller ikke noen valutaer en fordel eller ulempe i forhold til andre. Det som kanskje har hatt noe betydning, er at Europa er ventet å bli kraftigere rammet. Dels som følge av sin nærhet til konflikten og dels som følge av sin avhengighet av russisk energi. Så har da også euroen svekket seg mot nær sagt alle store valutaer de siste par ukene.

At styringsrenteforventningene er lite endret den siste uken, er en påminnelse om at andre faktorer enn krig og konflikt fortsatt er viktig for utviklingen i deler av finansmarkedene. I dag kommer det et ras av innkjøpssjef-indekser fra industrien verden over. En fellesnevner er at aktiviteten er svakt avtakende i kjølvannet av flaskehalser i globale verdikjeder, men at nivået fortsatt peker mot solid vekst. På talerlisten er det flere sentralbankene fra begge sider av Atlanteren, men president Bidens første «State of the Union»-tale utmerker seg som den viktigste. OPEC+ starter forberedende møter i forkant av sin månedlige beslutning om produksjonskvoter. Og selv om presset på kartellet for å øke produksjonen fra importørlandene, tror vi man vil velge å se på krisen i Ukraina som geopolitisk usikkerhet som OPEC+ kan gjøre lite med. Dessuten virker en atomavtale med Iran å være like rundt hjørnet. Vi tror derfor OPEC+ holder seg til planen om en gradvis og forsiktig økning av produksjonskvotene.