Hvor sårbar er Novo Nordisk for nye konkurrenter?

Fedmemedisin og kunstig intelligens (AI) har tatt markedet med storm.

– Medisin som reduserer fedme har lenge vært en utopi, men nå er det to medisiner på markedet og flere under utvikling, sier Klara Sofie Njå.

Njå og Aase er to av studentene har gjennomført summer internship i DNB Asset Management, hvor de har bistått forvalterne med ulike prosjekter. Les mer om summer internships her. Duoen har jobbet for forvalterne av DNB Health Care og DNB Bioteknologi. 

Ekstrem etterspørsel etter fedmemedisin

– Markedet er ekstremt stort for fedmemedisin, omtrent halvparten forventes å være overvektige innen 2035. Det er et udekket behov og Novo Nordisk og Eli Lilly klarer ikke å produsere nok, det er et ekstremt etterspørselsoverskudd, sier Haakon Hagen Aase.

Den ekstreme etterspørselen har gjort at aksjekursene til Novo Nordisk og Eli Lilly har skutt i været, men det trekker også til seg konkurrenter. Når aksjekursene ruser, så kan det gjøre at svingningene også påvirkes av nyhetssyklusen relatert til både opplevd framtidig etterspørsel, men også responsen til egen produktutvikling og konkurrentenes.

– Det er svært kostbart å utvikle medisiner, og det har ikke vært noen særlige effektivitetsforbedringer her, det har heller bare blitt dyrere å utvikle medisiner, fortsetter Aase.

Å gjøre utvikling av medisiner mer effektiv og raskere er et av områdene hvor helseselskapene bruker kunstig intelligens, men det kommer vi litt tilbake til. 

Forbedringsområder for fedmemedisin

– I dag gis fedmemedisin ved injeksjoner, selskapene forsker på medisiner som er mer effektive og som kan tas sjeldnere, sier Njå.

Det er bivirkninger ved de fleste medikamenter, med de eksisterende medisinene kommer bivirkningene ofte rett etter injeksjonen. Dermed kan det være en fordel med medisiner hvor injeksjonene kommer sjeldnere.

– Det forskes også på fedmemedisin i pilleform, disse har per nå lavere effektivitet, samtidig vil piller være billigere å produsere og enklere å administrere, sier Njå.

Hun tror de ulike medikamentene kan rettes mot ulike målgrupper, for eksempel ved at de mindre alvorlige overvektige får piller.

– Mange av de mest overvektige sliter ofte også med diabetes type II, og de er dermed vant til injeksjoner, utdyper Njå. 

Kunstig intelligens i helsesektoren

– Kunstig intelligens så sin spede begynnelse allerede på 1960-tallet, sier Aase.

Det tok derimot ganske lang tid før modellene og datamaskinene ble kraftige nok for å gjøre en forskjell. De siste årene har det derimot vært en eksplosiv utvikling av begge deler.

– Vi finner bruk av kunstig intelligens i både med-tech og utvikling av nye medisiner, sier Aase.

Han forteller at innen medisinsk teknologi brukes kunstig intelligens til raskere og mer presist stille en diagnose, for eksempel ved å la maskinen identifisere kreftcellene under bildediagnostikk. Medisin-teknologien når også nye steder, for eksempel har Apple Watch hatt EKG, hjerte- og lydovervåking siden versjon fire av klokken, og teknologien utvikles stadig blant annet til å identifisere fall.

– Det er også et ekstremt potensial i bruk av kunstig intelligens for å få ned kostnadene i utvikling av nye medisiner, sier Njå.

Kostnadene til forskning og utvikling er svært store, og patentene har begrenset levetid. Vellykkede medisiner må nødvendigvis også bidra med overskudd nok til å dekke inn kostnadene til forkastede prosjekter.

– Hvis kunstig intelligens kan korte ned utviklingen, så kan medisinene være ute i markedet under patentbeskyttelse lenger. Eventuelt kan utviklingen av medisiner forkastes tidligere, eller at maskinene gjør jobben med å undersøke et bredere spekter av kandidater, sier Aase.

Duoen forteller at vi vet lite om hvor mye kunstig intelligens faktisk korter ned utviklingstiden av medisiner, da mye av utviklingen av kunstig intelligens skjer i selskapene og det er få kvantitative bevis enda. 

Sosialt og faglig stimulerende

– Det er nyttig å ha studentene hos oss om sommeren, det gir gode bidrag til det vi gjør og de gir oss mulighet til å kartlegge i dybden på en måte vi ikke har tid til selv og det er alltid hyggelig å møte studentene, sier Benedicte Bakke.

Hun er forvalter i aksjefondene DNB Health Care og DNB Bioteknologi.

– Det har vært veldig gøy og kan absolutt anbefales, sier Njå.

– Det har vært utrolig hyggelig å jobbe med andre interns, da kan vi sparre med de andre da de har andre kompetanseområder og vi lærer mye, sier Aase.

Duoen forteller at det er ekstra fint å være en god gjeng med flere i samme situasjon, det gjør at det alltid er en som spørsmål og det bidrar til at alle lærer mer.

– Det er veldig sosialt og positivt miljø, det har vært superhyggelige folk som er imøtekommende. Det bidrar til at det blir tryggere rammer og vi lærer fortere og bedre, sier Njå.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.