Russland stengte gasskranen til Tyskland

I Eurosonen er det utsikter til at den akutte energikrisen vil utløse en resesjon i år.  Samtidig har ECB et større behov for å få opp nivået på styringsrentene mye, og det raskt. Mens vi tidligere så for oss en renteheving på 50 bp fra ukens rentemøte i ECB, tror vi nå heller på en heving på 75 bp, som fremskynder oppgangen i styringsrentene. Signalene fra ECB’s Schnabel ved årets Jackson Hole-konferanse, tyder nemlig på at inflasjonen er altfor høy og har helt klart blitt førsteprioritet for sentralbanken. I markedsprisingen (OIS), er også 75 bp delvis priset inn for september-møtet. Den europeiske sentralbanken tror vi vil være standhaftige, og heve styringsrentene inn mot en resesjon. Les mer i Kjersti sin forhåndsomtale for ECB her.

Gazprom har stengt gasskranene til Tyskland på ubestemt tid. Fredag meldte Gazprom at Nord Stream 1-rørledningen ikke vil startes opp igjen som følge av «oljelekkasjer». President Putin har dermed tilsynelatende fullt tatt i bruk gassvåpenet sitt, etter at G7 landene skulle innføre et pristak på all russisk oljeeksport. Gassbalansen i Europa går dermed inn mot en krevende vinter. For prisen i gassmarkedet gir det enorm volatilitet. Hvor høyt gassprisene skal nå, er svært usikker. Også kraftmarkedene er tydelig berørt, godt hjulpet av rekordtørke. Finland og Sverige har begge over helgen annonsert nye omfattende garanti- og låneordninger, for at energiselskap skal unngå å måtte havne i likviditetsskvis med clearingselskap, at de ikke innfrir marginkravene, når de handler i markedene med så stor prisvolatilitet. Tyskland innfører enda en ny støttepakke for husholdningene.

Tross usikkerheten om at Nord Stream-1 rørledningen ville stenges, falt gassprisene i Europa mer eller mindre hele forrige uke. For TTF med levering om en måned, ble prisfallet tilsvarende 140 (!) dollar per fat oljeekv., fra toppen satt den 26. august (~525 USD/boe). Det er ikke lett å finne gode forklaringer på hvorfor prisskvisen lettet på seg, eller at skvisen toppet ut akkurat på det nivået. Noe skyldes kanskje nyheten at EU vurderer å intervenere med pristak på gass. Noe skyldes kanskje at EUs ministre skal forsøke å innføre en nød-reform for det europeiske kraftmarkedet, som skal gjøre at prisen for elektrisitet i mindre grad settes av den marginale produsenten. Det er uklart både hva som er tenkt som alternativ, og hvordan EU ministrene vil komme til enighet på ukens energikrisemøter. For meg så fremstår det at markedsprisingen ikke lengre er i stand til å balansere molekylene i gassmarkedet, og at mer konkrete rasjoneringstiltak må til.

Futures viser nå en klart negativ børsåpning i Europa etter fredagens oppgang. Euroen svekket seg og EURUSD er nå nede på 0,989 i skrivende stund. De amerikanske markedene er stengt i dag. På forkant av dagens OPEC+ møte, er oljeprisen litt opp, rundt 95 USD/bbl (Brent M1). Det er ventet at kartellet, med Russland, vil holde produksjonskvotene uendret.   

Fredagens viktigste makronøkkeltall indikerte et kjøligere arbeidsmarked i USA, men med 315 tusen nye sysselsatte utenom jordbruket i august, er dette langt fra noe kalddusj i den amerikanske økonomien. Nedgangen i antallet nye sysselsatte var som ventet. Lønnsveksten har sakket farten til 0,3 prosent m/m, men er fremdeles på historisk høye nivåer. At sysselsettingsveksten for sommermånedene juni og juli også ble nedrevidert nå, med 170 tusen, støtter også opp under et kjøligere arbeidsmarked. De lange rentene falt noe rett i etterkant av tallene, med tiåringen ned 6bp. Vi holder fremdeles en knapp på at Fed i september vil heve styringsrentene med 50 basispunkter, og ikke med 75 bp. De siste arbeidsmarkedstallene støtter opp under dette, mens inflasjonstallene, som slippes senere denne uken blir vel så viktige i vurderingene. Les Knut sin kommentar her.

Tjeneste-PMI i Kina fanger trolig ikke opp de siste nedstengingene. For andre måned på rad, har tjeneste-PMI vist fremdeles god ekspansjon. For august falt PMI-en til 55,0, ned fra 55,5 i juli. Samtidig har en ny smitteoppblomstring startet for fullt i Kina. Storbyen Chengdu skal holdes helt nedstengt, mens Shenzhen har trappet opp og strammet inn kraftig på smitteverntiltakene. Ifølge Caixin, er 33 byer og tettsteder under delvis eller full nedstenging. Antallet nabolag som er klassifisert med høy smitte, det vil si, der det er oppdaget smitte og som gjennomfører nedstenging, har på fredag steget til 2000, opp fra om lag 1300 tidlig forrige uke. For flaskehalsene i verdikjedene, står vi dermed trolig foran en ny test – på om de siste tiltakene der bedrifter og fabrikker opererer i «bobler» under nedstenging, faktisk vil fungere.