Russland invaderer, store markedsutslag

Det hadde vært fint å starte en morgenrapport med noe annet enn «Ukraina-konflikten tilspisser seg ytterligere», eller noe i den duren, men det er dessverre vanskelig, når det er akkurat det den gjør. I dag blir imidlertid trolig siste gang vi bruker lignende formulering, ettersom Russlands president Vladimir Putin i dag tidlig annonserte på russisk TV at han har lansert en militæroperasjon i Ukraina, det vil si invasjon. Ukrainas utenriksminister skrev på Twitter at «… Dette er en krig av aggresjon. Ukraina vil forsvare seg og vinne…». Situasjonen kan dermed vanskelig tilspisse seg mye mer, fremover blir det trolig mer nærliggende å omtale det som en krig. Å si noe fornuftig om hvordan dette kan utvikle seg fremover går utover kompetansefeltet til en rente- og valutaanalytiker, så vi lar det blir med det, og ser heller på hvordan markedene reagerer.

Ting begynte å bygge seg opp i går, når Ukraina erklærte unntakstilstand, og ba alle ukrainere bosatt i Russland om å komme hjem. Russland ba de ansatte på ambassaden i Kiev om det samme. Mange tolket dette som et tegn på at invasjon var nært forestående, noe den jo også var, og på børsene i USA gikk det derfor fra vondt til verre i løpet av dagen, der S&P500 endte ned 1,8 %, mens Nasdaq-indeksen falt 2,6 %. Såkalte futures antyder fall på mellom 2 % og 3 % når USA-børsen åpner senere i dag. Børsene i Asia faller i samme størrelsesorden, den amerikanske 10-årsrenta har falt med over 10 basispunkter, til 1,87 % i skrivende stund, og dollaren styrker seg. Oljeprisen har steget kraftig, og nordsjøolje med levering om en måned handler nå over 100 dollar/fatet, på 102,3. Alt i alt er det kraftige bevegelser, kraftigere enn vi har sett så langt mens konflikten har spisset seg til, noe som er naturlig, når det man har gått og fryktet nå har blitt en realitet.

Ofte er det sånn i markedene at prisene på risikable aktiva faller på grunn av usikkerhet eller frykt for at noe kan skje. Når det man frykter faktisk skjer, stiger ofte prisene igjen. Ikke fordi investorene ombestemmer seg og tenker at det som skjer likevel er positivt, men fordi frykten og usikkerheten er det verste, og når det har skjedd kan man gå videre å fokusere på noe annet. Brexit-avstemmingen i Storbritannia og presidentvalget i USA i 2016 var gode eksempler på det. Selv om det man hadde fryktet, ja til Brexit og seier til Donald Trump, ble en realitet, tok det svært kort tid, i siste tilfellet bare noen timer, før markedene steg kraftig. «Sell the rumour, buy the fact» beskriver denne dynamikken godt.

Situasjonen nå er imidlertid ikke helt sammenlignbar. Både etter Brexit-avstemningen og presidentvalget i USA i 2016 visste man lite om hvordan konsekvensene ville bli. Man våknet opp til en verden som var lite endret fra dagen før. Da er det lett å riste sjokket av seg og heller fokusere på andre ting. I dag våkner vi derimot opp til en verden som er litt annerledes enn i går. Konflikten i Ukraina vil ha og har en reell og merkbar effekt på olje-, gass- og andre råvarepriser. Europa er allerede i en energikrise som nå ligger an til å bli enda verre, og høy inflasjon er allerede et problem i flere deler av verden. Konflikten har dermed høyst merkbare effekter på de tingene som markedene allerede er fokusert på akkurat nå.

Kanskje viktigst er imidlertid at usikkerheten ikke er borte. Etter 23. juni og 8. november 2016 visste man helt sikkert hva som hadde skjedd: britene hadde stemt ja til Brexit og Donald Trump hadde vunnet valget. Vi vet at Russland har startet en invasjon av Ukraina, men hvordan det vil utvikle seg herfra er høyst usikkerhet. Vi kan ikke nå riste av oss sjokket og se videre til andre ting, fordi usikkerheten og frykten for at dette kan forverre seg ytterligere er ikke borte.

Enda en faktor som gjør det annerledes nå er at sentralbankene er i innstrammingsmodus. Etter presidentvalget i USA i 2020 var det fortsatt usikkerhet om utfallet. Det tok lang tid å telle opp stemmene og sittende president Trump godtok ikke resultatet. Man trodde at et sånt utfall, nettopp fordi usikkerheten vedvarte, kunne skape negative markedsreaksjoner. Det gjorde det imidlertid ikke; børsene steg kraftig rett etter valget og i dagene som fulgte. Rekordlave renter og renteforventninger, og at verdens største sentralbanker pøste likviditet ut i markedet i stor skala hver dag, uten planer om å stoppe med det første, er en viktig grunn til det. Sånn er det imidlertid ikke nå. En krig som gir ytterligere inflasjonspress er trolig ikke nok til å få sentralbankene til å sette innstrammingsplanene på hold. Dermed kan det hende vi må belage oss på litt flere dager med markedsuro denne gangen.