Resesjon, eller ikke resesjon, det er spørsmålet

Pessimisme har fått grobunn og det vises i negative sentimentsanalyser både av konsumenter og av markedsaktører.

- På den ene siden et scenario der sentralbankene klarer å balansere rentesettingen slik at man oppnår en «soft landing», og dermed unngår en nærliggende resesjon. På den andre siden strammer de for hardt til og kveler veksten med resesjon som utfall, sier Glenn Sørensen.

Sørensen er porteføljeforvalter i taktisk aktivaallokering i DNB Asset Management. Teamet forvalter DNBs kombinasjonsfond, både aktive og indekserte, i tillegg til pensjonsprofiler.

- Vi tror at aksjemarkedene vil fortsette å se store svingninger innenfor en sidelengs bevegelse inntil det blir klarere hvilken vei dette går, sier Sørensen videre.

Han understreker at deres hovedscenario legger til grunn at det fortsatt er en stund til at det kommer en resesjon.

- Vi opprettholder derfor nøytral vekting mot aksjer, sier Sørensen. 

Pessimistiske investorer

Investorenes overordnede holdning eller «følelse» for markedet blir ofte omtalt som «sentiment». Et sterkt sentiment tilsvarer et positivt syn på markedsutsiktene og viser seg ofte i form av økende priser i aksjemarkedet.

- I vår investeringsprosess benyttes den som en kontrær indikator, sier Sørensen.

Han peker på at det er frykt for at sentralbankene øker renta og at det igjen øker mulighetene for resesjon, samtidig som forventninger om sterkere økonomi er lavere enn under pandemien i 2020 og 2008. I tillegg så er det forventninger om lavere marginer blant bedriftene.

- Med andre ord begynner vi å nærme oss kjøpsterritorium basert på sentimentsanalyser, sier Sørensen. 

Verdsettelsen har kommet ned, men hva skjer med E’en?

Aksjemarkedet fyret på alle sylindre etter at sentralbanken sprøytet inn mye likviditet under koronapandemien fra tidlig 2020 og framover.

- Den teknologitunge Nasdaq-indeksen dro nytte av at renten ble satt til null, tok igjen det tapte innen fire måneder, og gikk deretter opp ytterligere 60 prosent, sier Sørensen.

I dag er situasjonen snudd på hodet.

- De signaliserte innstramningene fra sentralbanken har ført til at Nasdaq, i likhet med mange andre markeder, har korrigert noe av oppgangen, sier han videre.

P/E-multippelen har med det gått tilbake til det historiske gjennomsnittet.

- Det er positivt at aksjemarkedene ikke lenger framstår som dyre, men det bør tas noen forbehold, sier Sørensen.

Han peker på at du kan lese av prisen på aksjene enkelt, og det er denne som har falt. Inntjeningsestimatene (E i P/E) har ikke kommet ned enda.

- Kanskje er det grunn til å tro at selskapenes resultater vil komme under større press, i så fall vil forventet resultat også falle, og forholdstallet kan stige igjen, utdyper han. 

Hvilket markedsklima vil vi få?

Uroen i aksjemarkedet bunner ut i usikkerheten som rår rundt markedsklima.

- Får vi en myk landing, så kan det være at markedene har korrigert nok. Korreksjoner uten resesjon ligger normalt mellom 12 – 13 prosent, mens median-verdien for resesjoner ligger på 24 prosent. Dagens korreksjoner ligger i området mellom disse to, sier Sørensen.

- Det koker ned til om vi får resesjon eller ikke, blir det resesjon er det fare for ytterligere fall i aksjekursene, fortsetter han.

Det er flere indikatorer som kan brukes til å spå starten av en resesjon, slik som økende kredittmarginer, invertert rentekurve og styringsrente over nøytralt rentenivå. 

- Ingen av disse indikatorene er i åpenbart resesjonsmodus i dag, derfor syns vi det er for tidlig å ta resesjonsstandpunkt og opprettholder nøytralvekt i aksjer, sier Sørensen. 

Krona er risikodempende under markedsuro

I urolige tider vil investorer selge unna lite likvide valuta og gå over til mindre volatile valuta slik som amerikanske dollar.

- Krona har igjen dempet fallet til internasjonale aksjer. Krona har svekket seg med tolv prosent mot amerikanske dollar, sier Sørensen.

Kronen er, som kjent, også sensitiv mot energi og råvarepriser.

- Det er derfor ikke intuitivt at kronen skulle svekke seg så mye mot dollar gitt de høye energiprisene, vi mener derfor at den norske kronen er for svak relativt til fundamentale forhold mot både dollar og euro, sier Sørensen.

De har derfor økt eksponeringen mot norske kroner ved å valutasikre en liten del av dollar og euro –eksponeringen ved å selge dem på termin.

- Vi tror på fortsatt høye energipriser og at «risk-off» bevegelsene vil avta noe, det er ikke ofte vi tar rene valutaposisjoner, men i midten av mai vurderte vi at spesielt dollaren var ekstremt sterk i forhold til krona, sier Sørensen.

Justeringer i porteføljene

Renteporteføljen er fortsatt undervektet globale obligasjoner, og overvektet nordisk høyrenteobligasjoner (High Yield).

- Vi har økt finanseksponeringen noe, og redusert amerikansk teknologi til fordel for europeisk, samt redusert undervekten i syklisk konsum, men det er små justeringer som ikke utslag i matrisen, avslutter Sørensen.  

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.