Særnorsk renteoppgang i 2023

Norges Bank har økt styringsrenta fire ganger så langt i 2023, fra 2,75 prosent til 4,00 nå sist 17. august. I juni foretok Norges Bank en dobbel-heving, og med bakgrunn i at sentralbanken hadde et behov for å senke inflasjonen for å unngå en lønns- og prisvekstspiral. Dette har ført til at Norge har hatt en vesentlig større oppgang i rentene enn andre europeiske land og USA.

– Det er tegn til at rentenivået virker innstrammende på norsk økonomi nå, sier Svein Aage Aanes.

Han leder renteforvaltningen i DNB Asset Management. Se våre rentefond her. 

– Jeg tror at vi nærmer oss rentetoppen nå, markedet priser inn en styringsrente på mellom 4,25 og 4,5 prosent innen utgangen av 2023, sier Aanes. 

Utfallsrom, inflasjon og nedsiderisiko

Han forteller at han og teamet hans liker å tenke på ulike utfallsrom.

– Inflasjonen er, spesielt i USA, på riktig vei. Noe av dette er ‘baseeffekter’ relatert til den kraftige økningen i energi- og matvarepriser i 2022, samtidig er også kjerneinflasjonen på vei nedover noenlunde i tråd med hva som var ventet på forhånd, sier Aanes.

Når rentenivået er innstrammende, så betyr det blant annet at bedrifter og private begynner å tenke annerledes rundt forbruk og investeringer. Baseeffekter betyr kort fortalt at for at eksempelvis energiprisene skal fortsette å bidra til inflasjon, så holder det ikke at den skal ligge på samme nivå, men fortsette å stige i pris.

– Det ligger nå i forventningene at rentenivået skal være innstrammende i en relativt lang periode fremover, vi tenker at med dagens prising kan det være en mulighet for at det blir behov for raskere rentekutt enn det som ligger i rentekurven, sier forvalteren.

Han peker på at rentenivåene som ligger i markedet nå antyder at det tar flere år å komme til 3,5 prosent styringsrente. Det betyr implisitt at, dersom vi allerede er på innstrammende nivå, så skal det fortsette å være innstrammende pengepolitikk i en god del år framover.

– Det er fullt mulig at de akkumulerte rentehevingene fører til lavere enn ventet aktivitet, sier Aanes. 

Forsiktig lang durasjon

Aanes forteller at rentefondet DNB Obligasjon hadde noe høyere durasjon enn referanseindeks høsten 2022 og det var for første gang siden 2009. Durasjonen ble redusert til nesten indeksnivå innen mars 2023. Deretter har teamet hans økt durasjonen noe igjen.

– Vi var litt tidlig ute, men nå tror vi igjen at det er fornuftig å ha lang durasjon, sier Aanes.

Referanseindeksen har en durasjon på tre år, mens DNB Obligasjon hadde en effektiv durasjon på 3,6 år. Det betyr at for en overraskende renteøkning på 1 prosentpoeng, vil rentefondet falle ca. 3,6 prosent, samtidig som da avkastningsforventningene framover øker.

– Slik rentemarkedet nå priser rentene fremover anser vi at det er et godt potensial for avkastning i obligasjonsfond over de nærmeste årene, sier Aanes.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.