Rentekutt utsettes til høsten

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret. Det viste det seg at sentralbanken hadde foretatt justeringer i tråd med revurderinger vi og (de fleste) andre analytikere hadde gjort. Dermed ble det ikke noe rentekutt denne gang, og styringsrenten ble holdt på 4,5 prosent, der den har ligget siden januar i fjor.   

Den nye rentebanen viser utsatte rentekutt. Banen indikerer to kutt i år, som antydes å komme i september og i desember, konsistent med vår prognose. Banen viser fortsatt en videre nedgang i styringsrenten til 3 prosent (altså fire kutt til), men det nivået nås ikke før om tre år. I 2028 er inflasjonen nær målet og produksjonsgapet nær null. Det rimer bra med at styringsrenten da nesten er nede i det intervallet Norges Bank anslår som konsistent med et nøytralt rentenivå. Men, det er lenge til 2028!   

Utsettelse av rentenedgangen skyldes inflasjonen. Årsaken er hovedsakelig at inflasjonen her hjemme har vært høyere enn ventet i det siste. Norges Bank anslår nå samlet inflasjon til 3,0 prosent i år (tre tideler mer enn TBU-anslaget), og kjerneinflasjonen til 3,4 prosent – opp hele sju tideler fra desember. Den uventet sterke oppgangen i inflasjonen skyldes ifølge Norges Bank bl.a. høyere lønnsvekst i fjor, men også mer tilfeldige forhold.

Utsiktene for økonomien er noe svekket. BNP-veksten for fastlandsøkonomien er nedjustert litt siden forrige rapport. Både 2025 og 2026 er veksten 0,2 prosentpoeng lavere, på 1,2 prosent. Dette er også lavere enn våre anslag begge år. Neste år trekker innenlands etterspørsel (og spesielt boliginvesteringene) mye ned, mens i 2026 er det eksporten som er betydelig nedjustert. Det siste har antakelig å gjøre med at handelskrigen ventes å bidra negativt til den globale økonomien fremover.

Markedet priser inn kutt til høsten. Markedsutslagene var relativt beskjedne. Nå priser markedet inn stor sannsynlighet for at det kommer rentekutt til høsten, godt i tråd med den nye rentebanen. Kronekursen ble lite påvirket av rentebeslutningen.

Bilaksjer rammet av toll-annonsering. Trumps utspill om 25 prosent toll på biler og deler, var trolig bare en opptakt til det som kommer på tirsdag til uka. Likevel ga nyheten klare, negative markedsutslag for bilaksjer, både i USA og i Europa. Gårsdagen endte dermed med moderat børsfall både i USA og i Europa. Asiatiske børser faller i dag. 

Biltoll kan få makroeffekter. Sektoren såpass stor at amerikansk inflasjon vil kunne få et løft etter hvert. Det er mye ledig kapasitet hos amerikanske bilprodusenter, noe som antakelig vil bety høyere produksjon. Landene som trolig rammes hardest av tollen er Mexico, Slovakia, Sør-Korea, Canada og Japan – som både har en stor bilsektor og betydelig eksport til det amerikanske markedet.         

Gårsdagens initial claims tall var helt stabile. Det tilsier at det ikke noen forverring på gang i arbeidsmarkedet. Merk at de 77 000 offentlige som tok sluttpakke ikke fanges opp av denne statistikken, fordi de inngår i et separat program.

Amerikansk inflasjon og forbruk i dag. Det ventes at kjerneinflasjonen vil øke med 0,3 prosent fra januar til februar, noe som vil løfte årstakten litt, fra 2,6 til 2,7 prosent. En sesongjustert, månedlig veksttakt på 0,3 prosent (som i januar) er for høy i forhold til inflasjonsmålet. Det er for tidlig å spore toll-effekter i tallene ennå. Vi venter likevel en betydelig inflasjonsoppgang fremover, til i overkant av 3 prosent mot slutten av året.