Fond og sparing:
Derfor bør rentefond inn i sparemiksen
– Rentefond gir lavere svingninger underveis og kan i perioder gi like god avkastning som aksjer, sier Behnaz Ganji.
I markedene kan du, i all hovedsak, investere i aksjer og renter. Aksjer gir deg en eierandel til egenkapitalen til selskapene, mens med rentefond låner du ut penger til stater, kommuner, og virksomheter. Når du låner ut penger har du et krav til å få rentebetaling og lånebeløpet.
Når du investerer i aksjer, har ansatte, långiver og stat krav på sin andel av verdiskapingen før aksjonærenes får sin del av selskapets verdiskapning. Du, som aksjonær, har ikke noen øvre grense på avkastningen som kan oppnås, mens i rentefond får du i beste fall det som er avtalt.
– Det betyr at aksjer har høyere risiko enn renteinvesteringer, og de har en annen utbetalingsprofil enn aksjer, sier sparekspert Behnaz Ganji.
- Risikobalanse: Rentefond anses som mindre risikable enn aksjefond, og kan derfor bidra til å stabilisere porteføljen.
- Avkastningspotensial: Selv om rentefond generelt gir lavere avkastning enn aksjefond, kan de fortsatt tilby en stabil inntektskilde.
- Markedsbetingelser: I tider med markedsuro kan rentefond være et tryggere alternativ for investorer som ønsker å beskytte kapitalen sin.
Konklusjon: Artikkelen anbefaler investorer å vurdere rentefond som en del av en velbalansert investeringsstrategi, spesielt i lys av økonomisk usikkerhet.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet Microsoft Copilot og kvalitetssikret av DNB Nyheters innholdsprodusenter og desk før publisering.
Lange perioder hvor det har vært likt mellom aksjer og renter
Amerikansk børshistorikk er enklest tilgjengelig de siste 100 årene, og dermed mye brukt til analyser av aksjemarkedet. Dessverre er det også slik at disse amerikanske aksjene er blant vinnerne, amerikanske aksjer var 15 prosent av aksjemarkedet for 123 år siden, og står for nesten 60 prosent nå (*).
– Det betyr at i globale indeksfond får du en høy andel av investeringene i USA, sier Ganji.
– I de aller fleste markeder har aksjer hatt høyest historisk avkastning over lengre tidsperioder, men det er også relativt lange perioder hvor det har vært ganske likt mellom aksjer og renter, sier Ganji.
Tidspunktet for når den dårlige avkastningen kommer i aksje- eller rentemarkedet kan få ganske stor påvirkning på sluttresultatet. Spesielt krevende er det dersom det kommer et kraftig aksjefall rett før vi trenger å få pengene utbetalt.
Trenger lang tid i aksjemarkedet
– Det er grunnen til at du bør kunne eie aksjer lenge, desto lenger desto større sjanse har du får at avkastningen blir god., sier Ganji.
Det er derimot aldri noen garantier, ingen vet med sikkerhet hva framtiden vil bringe. Det er også en grunn til at aksjeandelen bør trappes ned når du nærmer deg tidspunkt for bruk av sparingen. Det er spesielt viktig dersom sparingen kritisk viktig for privatøkonomien.
– Et eksempel er pensjonssparingen din som gjerne skal utbetales over mange år, dermed trenger du ikke nødvendigvis fjerne aksjene helt, det kan være klokt å redusere aksjeandelen slik at du er litt beskyttet dersom vi er uheldige og får børsfall rett før du trenger pengene, sier Ganji.
Grafikken viser avkastningen i tre hypotetiske porteføljer, null, 50 og 100 prosent aksjer. (**)
– Fra 1995 til 2013 endte de tre porteføljene ganske likt, mens deretter har aksjeporteføljen dratt ifra, sier Ganji.
Sluttverdien av 100 kroner endte på 291 kroner for renteporteføljen, mens aksjeporteføljen steg til hele 1128 kroner, nesten 4 ganger verdien av renteporteføljen.
– Fra 1990-tallet og fram til Finanskrisen i 2008 har det vært høy rente, noe som påvirker både aksjer og rentefond, men i etterkant har rentene falt til null og det gjør at avkastningen i renteporteføljen blir relativt flat, mens aksjer steg kraftig, sier Ganji.
Månedssparing
De færreste investerer alt på ett tidspunkt, blant annet for pensjonssparing så spares det et beløp hver måned. Hvis vi indekserer sparingen til å vokse med lønnsveksten siden 1995, og antar et månedsbeløp investert samme periode, hvilken avkastning ville vi fått?
Månedssparingen utjevner noen av forskjellene
– Grafikken viser noe av det samme som forrige graf, men månedssparingen utjevner noen av forskjellene. De siste pengene du setter inn får, naturlig nok, heller ikke så mye tid til å skape avkastning som de første, sier Ganji.
Det betyr at gjennomsnittlig aksjeavkastning på alle innskuddene er 300 prosent, omtrent en tredjedel av første grafen, mens for denne renteinvesteringen er avkastningen ca. 45 prosent i denne perioden.
– Illustrasjonen er ganske følsom for start og stopptidspunkt, starter vi grafikken i 1999 eller i 2008 får det stor innvirkning på resultatene, sier Ganji.
Lave renter ga svake resultater i rentemarkedene
– Det har vært svak avkastning i rentefond på grunn av de lave rentene, men nå er rentene på vei opp. Det bør gi muligheten til å igjen få bedre avkastning på rentedelen framover, sier Ganji.
Hun peker på at det ikke er slik at det er lurt å inkludere rentefond for å maksimere avkastningen.
– Det gir deg en bedre balanse mellom avkastningsmuligheter og hvor store svingninger du opplever i markedsverdien til hele sparingen din, sier Ganji.
I tillegg kan det være smart å øke andelen i renter når det begynner å bli kort tid til du skal bruke av sparingen. I pensjonssparingen vektes aksjeandelen ned automatisk, med mindre du har gjort endringer som overstyrer standardvalgene.
* Ifølge Credit Suisse Investment Yearbook fra 2023.
** Aksjeandelen nullstilles til utgangspunktet hver måned. Grafen er logaritmisk, noe som betyr at svingninger på høyre side er like store som på venstre side for en gitt avkastning.
Med forbehold om feil.
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.