Rentefall etter Norges Bank

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet seniorøkonom Kyrre Aamdal:

Det var helt i tråd med forventningene. Komiteen viste til vurderingene fra juni om at renten mest sannsynlig ville være null de neste par årene for så å gradvis øke. Ifølge Norges Bank har ny informasjon siden junimøtet langt på vei bekreftet bilde av den økonomiske utviklingen som ble presentert da. Norges Bank beskriver norsk økonomi som inne i et kraftig tilbakeslag.

Selv om aktiviteten har tatt seg opp de siste månedene er den fortsatt lavere enn før pandemien. I vurderingen av risikobildet trakk komiteen fram at spredningen av koronaviruset hadde økt den siste tiden og at enkelte smitteverntiltak er blitt gjeninnført. På den annen side var komiteen opptatt av utviklingen i boligmarkedet og trakk fram at høy boligprisvekst kan føre til at finansielle ubalanser bygger seg opp.

Innfridde ikke

Markedene hadde i forkant av møtet hausset seg opp på forventninger om at Norges Bank kunne komme til å gi signaler om at renteoppgangen kunne blir fremskyndet. Boligprisveksten, den sterke veksten i detaljomsetningen og relativt høy kjerneinflasjon hadde styrket slike forventninger. Pressemeldingen fra Norges Bank innfridde ikke disse forventningene og markedsrentene trakk ned.

Forventede pengemarkedsrenter i 2022 og 2023 falt med drøye 5 basispunkter fra onsdag etter middag til torsdag kveld. I valutamarkedet handles kronen for omtrent det samme mot euro i dag tidlig som i går morges. Kronen svekket seg imidlertid i går ettermiddag og EURNOK var på sitt høyeste notert til 10,64. Etter det falt kursen tilbake og noteres i skrivende stund til 10,57.

Hardt rammet, ikke et øre å gi

Meklingen i frontfagene fortsetter i skrivende stund på overtid da partene ikke var blitt enige ved meklingsfristen midnatt. Norsk industri har gått inn for et nulloppgjør i år og vist til at mange bedrifter er hardt rammet av koronakrisen og ikke har en øre å gi. Fellesforbundet på sin side krever at kjøpekraften opprettholdes og viser til at selv om noen bedrifter sliter er det også mange som går bra. Fellesforbundet sier de vil sikre at arbeidstakerne får sin del av verdiskapingen.

Oppgjøret som normalt blir gjennomført på våren ble på grunn av koronakrisen utsatt til nå. Før sommeren anslo Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene en prisvekst i år på 1,2 prosent. Det var like mye som lønnsoverhenget. Det innebærer at selv uten lønnsendringer i år, vil arbeidstakerne opprettholde kjøpekraften.

I august oppjusterte beregningsutvalget prisanslaget til 1,4 prosent. Et nulloppgjør innebærer at det ikke blir gitt et generelt tillegg. Det kan likevel bli gitt tillegg i lokale forhandlinger. Det er store forskjeller i hvordan bedriftene har greid seg gjennom koronakrisen. Det kan trekke i retning mot at mer av lønnsdannelsen skal skje lokalt og at lite blir bestemt sentralt. Samtidig er ønsker Fellesforbundet å sikre kjøpekraft for alle og vektlegger bedring for lavtlønte som ofte ikke har lokal forhandlingsrett. Siden partene fortsetter med mekling såpass lenge på overtid er det sannsynligvis bevegelse mellom partene og at de ser at en løsning er innen rekkevidde.

Små endringer i oljeinvesteringene for i år

Oljeselskapene planlegger for et investeringsnivå i år på 184,6 milliarder kroner ifølge gårsdagens investeringsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Det er litt mer enn det selskapene anslo i forrige kvartal og litt høyere enn det selskapene trodde om fjoråret for et år siden. Det ligger dermed an til relativt små endringer i oljeinvesteringene for i år.

For neste år anslo selskapene samlet at investeringene vil falle til 148,6 milliarder kroner. Det er et fall på 14,6 prosent fra tilsvarende anslag gitt i fjor. Fallet er litt mindre enn tilsvarende tall for andre kvartal. Det er ofte store svingninger i anslagene gitt tidlig. Etter som tiden går, vil avstanden til året før stabilisere seg. Med gårsdagens tall fikk vi bekreftet at 2021-investeringene ser ut til å bli liggende langt under 2020-nivået. Norges Banks anslag om et fall på 10 prosent, regnet i volum, ser dermed ut til å være litt lite. 

Investeringsundersøkelsen for industrien var heller ikke lystig lesning. Industriselskapene anslår en nedgang i investeringene i år på 23,2 prosent sammenliknet med tilsvarende anslag i fjor, og for neste år ligger det an til en nedgang på 19,5 prosent. Kraftselskapene ser for seg kun små endringer i investeringsnivået fra i fjor til i år, men venter en nedgang på vel 9 prosent neste år. Det er dermed duket for en kraftig investeringsbrems neste år.

I markedene var det nok en dag med oppgang på Wall Street der S&P 500 steg med 0,3 prosent. Oppgangen har fortsatt i Asia. Lange amerikanske statsrenter trakk ned, mens etterspørselen etter inflasjonsjusterte papirer avtok. EURUSD steg med 0,2 prosent