DNB Markets morgenrapport 23. september:

Rekordhøye gasspriser

Aldri før har jeg sett gasspriser i Europa holde seg så lenge oppe på så høye relative nivåer, tilsvarende 150 dollar fatet.

HØYT: Aldri før har jeg sett gasspriser i Europa holde seg så lenge oppe på så høye relative nivåer, tilsvarende 150 dollar fatet. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 23. sep 2021
Artikkelen er flere år gammel

Europeisk gass har som regel handlet godt under prisen av olje, ikke det dobbelte. Flere ting har forårsaket det fundamentalt stramme regionale gassmarkedet. På etterspørselssiden, utgjør økt etterspørsel fra kraftsektoren, og svært lave lagernivå som må fylles opp før vinteren, viktige drivere. På tilbudssiden, er nedgangen i egenproduksjon fra jordskjelvutsatte Groningen i Nederland, sammen med begrenset rom før mer rørgassimport fra Norge og Storbritannia, en klar oppskrift på enten mer gass fra Russland, eller mer LNG. Når Russland av ulike grunner ikke leverer, og bølgen med ny amerikansk LNG (eller «molecules of US freedom») ble mindre under pandemien, må Europa nå konkurrere med Asia om stadig dyrere LNG. Råvaremarkeder preges av sterk prisoppgang i den korte enden av kurven når det blir frykt for knapphet. Dette gir gjennomslag i form av høyere priser for strøm og oppvarming for husholdningene, men også knappheter som rammer produksjonen. Yara ser seg nødt til å redusere ammoniakk produksjonen i Europa, mens CO₂ produksjonen i Storbritannia også rammes.

Den amerikanske økonomien og børsene tåler en nedtrapping av verdipapirkjøpene, var beskjeden fra Fed i går. Som ventet varsler sentralbanken at de vil kunne trappe ned verdipapirkjøpene snart («soon»), og kunne avvikle verdipapirkjøpene helt innen midten av neste år. Av de to vilkårene for en slik nedtrapping, nemlig betydelig fremgang («substantial progress») mot full sysselsetting og inflasjonen, gjenstår kun sysselsettingen. Trolig vil makrostatistikken allerede ved neste rentemøte understøtte dette, slik at nedtrappingen settes i gang før årsskiftet. Børsene i USA steg, mens den amerikanske tiåringen trakk seg tilbake.
 
«Lift-off» kan komme allerede i 2022, og flere rentehevinger i 2023-24. Nytt er at rentehevingene kanskje også vurderes å kunne starte tidligere enn ventet, med flere hevinger i 2023-24. I «dot-chartet» hadde halvparten en knapp på at første renteheving allerede kan starte i gang neste år. 6 ser for seg en heving på 25 bps, mens 3 kan se for seg hele to hevinger i 2022. Det var nesten litt overraskende haukaktig, gitt at vekstbildet ikke er vesentlig endret (median-anslagene viser noe svakere vekst inneværende år, men oppgang i 2022). Ledigheten er tilsvarende ventet litt svakere på kort sikt, men uendret fra 2022. Noe av dette litt svakere makrobildet på kort sikt er på grunn av den nye bølgen av Delta-varianten, som gir et svakere utgangspunkt. I tillegg har flaskehalsene i næringslivet, for alt fra halvlederbrikker, til (fram til nylig) trelast, til skipstransport, på mange måter satt en midlertidig stopper i produksjonen og tilbudssiden. Dette bidrar til at inflasjonspresset varer noe lengre enn de umiddelbare gjenåpningseffektene som slo til tidligere i sommer og høst. 
…men inflasjonsforventningene tyder fremdeles på at den nåværende oppgangen i priser oppfattes som «forbigående». Selv om median-anslagene for PCE-inflasjonen er oppjustert, så ligger de for 2022 og 2023 bare litt over 2 prosent. Riktignok over det gjennomsnittlige målet, men jeg vil ikke omtale disse som «høye» inflasjonsforventninger. Ved første øyekast virker det dermed rart at flere medlemmer nå ser for seg renteheving i 2022, selv med et ganske rolig inflasjonsbilde og stort sett uendret syn på ledigheten. En tolkning er at flere medlemmer er mer bekymret for høyere prisvekst enn median-anslagene gir uttrykk for.
 
Norges Bank og Bank of England gir også sine rentebeslutninger i dag. Det ventes at Norges Bank vil starte med sin første renteheving i dag (les Oddmund sin forhåndsomtale). Bank of England overrasket sist ved at én i komiteen, vurderte at sentralbanken kunne begynne å trappe ned sine verdipapirkjøp. Det blir interessant å følge med på om flere medlemmer ser samme behovet, gitt høyere inflasjon også i Storbritannia.

Uro omkring Evergrande fortsetter. High-yield segmentet i Kinas offshore obligasjonsmarked er særlig preget. Skulle selskapet ikke kunne betale kupongen på en av sine dollarobligasjoner i dag, har de 30 dager før obligasjonen kommer i mislighold. Kinesiske myndigheter har de har sterke insentiver for å ikke la Evergrande rokke ved sentimentet i det kinesiske boligmarkedet, og der er det viktigste å beskytte boligkjøperne. Forventninger om at myndighetene skal gripe inn, og gårsdagens reforhandling av selskapets RMB-obligasjoner, har gitt utslag i et lite løft i aksjekursen.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Det burde ikke være helt uventet og det amerikanske aksjemarkedet steg da også, etter en positiv start i går, bare marginalt videre på sentralbankens kommunikasjon rundt en tidsplan for nedskalering av likviditetstilførselen i obligasjonsmarkedet. Kjøpene ser etter planen ut til å bli redusert fra november, med deretter en åpning for en første renteøkning etter at nedtrappingen er avsluttet i midten av 2022. Investorene reagerte med å sende både Dow, S&P500 og Nasdaq opp med rundt 1 %. Volumet på de tre hovedindeksene holdt seg på 92-104% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen falt tilbake med 14.3 % til 20.9 punkter, mens renten på tiårige statsobligasjoner var ned med 1 basispunkter til 1.30 %.

I Japan holdes børsen igjen stengt i dag, men med unntak for et gjenåpnet marked i Sør-Korea ser vi at de øvrige asiatiske markedene stiger i morgentimene. De viktigste kinesiske indeksene er opp inntil 0.9 %, mens Hang Seng-indeksen i Hongkong er opp med 0.7 %. Oppgangen kommer også i takt med meldinger om at Evergrande så langt skal ha greid å dekke sine løpende forfall av lån og renter. I tillegg til at noe annet enn en økning i styringsrenten på 0.25 % fra Norges Bank vil komme som en overraskelse i dag vil oppmerksomheten i det norske markedet også være rettet mot hva banken etter dagens rentemøte sier om renteutsiktene videre fremover. I løpet av formiddagen vil også rentebeslutninger fra både den engelske og den sveitsiske sentralbanken kunne påvirke utviklingen i de europeiske markedene. Fra UK får vi i likhet med fra Frankrike, Tyskland og fra Eurosonen samlet i dag også de første målingene av innkjøpssjefsindeksene for september. Utover ettermiddagen følges disse så opp med en tilsvarende innkjøpssjefsindeks fra USA, samt de ukentlige amerikanske ledighetstallene. Antall førstegangssøkende for ledighetstrygd er ventet ned fra 332k foregående uke til 320k for forrige uke. Norges Bank kommer med sin rentebeslutning kl. 10.00, mens de amerikanske ledighetstallene kommer kl. 14.30.  

Et større trekk på de amerikanske råoljebeholdningene enn opprinnelig ventet i markedet ga sammen med økende oppmerksomhet på mulige smitteeffekter av høye gasspriser, og tross høyere produktlagre enn estimert, et ytterligere løft i WTI-prisen på USD 1.37 pr. fat til USD 71.90 pr. fat i USA i går. Prisen har i morgentimene i dag kommet noe videre opp til USD 72.37 pr. fat, mens Brent før åpning i dag ligger på USD 76.36 pr. fat. Det innebærer en oppgang på USD 0.64 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Reaksjonen i Asetek illustrerte i går at risikoen nå stiger inn mot Q3-rapporteringen. Kursen var ned med 45 % og endte på NOK 32 pr. aksje. Utfordringen for Asetek og andre selskap som de kommende dagene og ukene skal gjøre opp status for Q3 er at eventuelle avvik fra forventninger og tidligere guiding ikke bare innebærer at kvartalet blir påvirket, men at perioden fram mot årsslutt også vil kunne være for kort til å hente inn igjen nødvendig tapt terreng. Reaksjonen i aksjen reflekterte etter vårt syn at investorene allerede nå vurderer at de må legge 2021 bak seg og eventuelt heller kan komme tilbake senere for å gjøre en revurdering basert på utsiktene for 2022.