Lesetid
6 min lesetid
Publisert
16. nov 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 16. november:
Rakett skaper uro, produsentpriser gleder
Raketten som traff en polsk landsby nær grensen til Ukraina i går ettermiddag skaper uro.
Frykten for en eskalering av krigen, i form av at Polen utløser NATOs artikkel 5 (der et medlemsland ber om forsvarshjelp), er årsaken til det. Ifølge Polens president er raketten trolig russiskprodusert, men USAs president Biden sier i dag at raketten trolig ikke ble skutt opp fra Russland. Ifølge Bloomberg har anonyme amerikanske kilder sagt at funn tyder på at raketten har blitt skutt opp fra Ukraina, mot et russisk prosjektil. NATO skal møtes i dag for å diskutere situasjonen.
Uroen endte opp med å få begrensede markedsutslag. Europeiske Stoxx 600, som hadde steg mye fram til nyheten om raketten kom, falt tilbake, men endte likevel 0,4 prosent høyere enn dagen før. I USA steg S&P 500 og Nasdaq med henholdsvis 0,9 og 1,4 prosent. Dollaren, som i utgangspunktet var på vikende front, kom noe tilbake igjen. EURUSD var før nyheten ble sluppet nesten oppe i 1,05, men noteres nå rundt 1,037. EURNOK noteres til 10,37, tre øre høyere enn tirsdag morgen. Ellers falt renta på norske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») med 10 basispunkter til 3,20 prosent i går. Den amerikanske tiåringen noteres i morgentimene til 3,82 prosent, fire basispunkter lavere enn i går morges.
Tegn til lysere inflasjonsutsikter ser ut til å ha veid opp for de dårlige geopolitiske nyhetene. Gårsdagens statistikk viste nemlig at årsveksten i produsentprisene i USA, som i mars toppet ut på 11,7 prosent, falt videre til 8,0 prosent i oktober. Utfallet var tre tideler lavere enn forventet. Utenom mat og energi falt produsentprisene til 6,7 prosent år/år, fem tideler lavere enn forventet. At en viktig inflasjonsdriver, drevet av globale flaskehalser, snur ned er selvsagt positivt. Men som jeg skrev om i en morgenrapport forleden er en annen viktig kostnads- og inflasjonsdriver på opptur. Dermed må Fed forbli på tå hev.
Markedene leter med lys og lykter etter signaler om at Fed-representanter begynner å skimte rentetoppen. Dagens opptredener fra Lael Brainard, Feds visesentralbanksjef, og John C. Williams, sjef i NY Fed, kan derfor gi markedsutslag. Førstnevnte uttalte på mandag at det trolig er på tide å senke rentehevingstempoet. At hvert enkelt rentehopp trolig blir mindre enn de har vært de siste fire møtene er helt i tråd med Feds budskap fra starten av denne måneden. På det møtet spilte imidlertid sentralbanksjef Powell ned viktigheten av dette. Han påpekte at det viktige spørsmålet framover er hvor langt opp renta ender opp med å måtte settes. Svaret vil åpenbart avhenge av hva nøkkeltallene framover sier om inflasjonsutvikling og -risiko fremover.
Dagens amerikanske nøkkeltall vil gi informasjon om forbruk og produksjon. Detaljhandelen har holdt seg godt oppe i år, særlig i lys av høy inflasjon, sterkt stigende renter og lav forbrukertillit. Den ventes å ha økt videre med 1,0 prosent fra september til oktober, særlig løftet av bilsalg. Industriproduksjonen, som også holdt seg godt oppe gjennom 2022, er anslått å ha økt med bare 0,1 prosent fra september til oktober. Merk imidlertid at gårsdagens rapport fra industribedriftene i staten New York, den første i serien av regionale industriindekser for november måned, var overraskende positiv. Empire State-indeksen klatret med hele 13,6 poeng til 4,5 i november, og indikerer oppgang for første gang på fire måneder.
Sist, men ikke minst: Riksbanken ble neppe oppløftet av gårsdagens svenske inflasjonstall for oktober måned. Rett nok falt totalinflasjonen (med faste rentekostnader – KPIF), overraskende, med fire tideler til 9,3 prosent, fem tideler under Riksbankens prognoser. Et fall i de volatile strømprisene (på 24 prosent fra måneden før) var årsaken til det. Utenom energivarer stiger inflasjonen derimot mye mer enn ventet. Årsveksten i KPIF-XE hoppet med hele fem tideler, til 7,9 prosent, fem tideler høyere enn Riksbankens prognose. Vi holder så langt en knapp på at sentralbanken «nøyer seg med» et rentehopp på 50 basispunkter den 23. november, men risikoen for at de nok en gang velger å heve med 75 basispunkter har åpenbart økt.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Makrotall som viste et lavere kostnadspress enn fryktet, en positiv mottakelse av kvartalsrapporten fra Walmart, signaler fra Fed om en mer forsiktig rentepolitikk fremover og støtte fra råvareprisene trakk det amerikanske aksjemarkedet opp i går, mens nyhetene om rakettnedslagene i Polen samtidig dempet oppgangen. Dow steg med 0.2 %, S&P500 endte opp 0.9 % og Nasdaq var ved stengetid opp 1.5 %. VIX-indeksen var opp 3.4 % til 24.5 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene var samtidig opp igjen på 97-104% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i øyeblikket på 3.82 %, opp 2 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Futureskontraktene på de amerikanske indeksene indikerer i morgentimene en helt flat åpning av det amerikanske aksjemarkedet i ettermiddag.
Tross støtte av utviklingen i USA og drahjelp av håp om et bedre samarbeidsklima mellom USA og Kina, gjør usikkerheten etter rakettene som rammet Polen samt fortsatt fall i kinesiske boligpriser og lavere japansk ordreinngang enn ventet at de asiatiske indeksene så langt i dag viser en blandet utvikling. I Japan er Nikkei i øyeblikket opp 0.2 %, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig er ned inntil 1.8 %. Før investorene utover ettermiddagen i dag får anledning til å tolke ytterligere rentesignaler fra flere av representantene for Fed får vi i Europa allerede før åpning en oppdatering av prisveksten i UK gjennom oktober. Senere i ettermiddag kommer det så oppdaterte amerikanske tall for detaljhandelen, prisveksten og industriproduksjonen gjennom oktober samt en statusrapport fra boligmarkedet så langt i november.
I oljemarkedet i USA var WTI i går opp USD 1.33 pr. fat til USD 86.68 pr. fat, men prisen har i morgentimene i dag kommet noe ned igjen til USD 86.24 pr. fat. Brent har samtidig steget med USD 0.74 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på USD 93.27 pr. fat.
I forbindelse med dagens Q3-rapport fra BW LPG venter vi at selskapet vil presentere en topplinje på USD 129 mill. og en EBITDA på USD 89 mill. Med de estimatene ligger vi henholdsvis 1 % og 3 % over konsensus. Samtidig har vi forventninger om et utbytte på USD 0.28 pr. aksje mot konsensusforventninger på USD 0.21 pr. aksje. En romslig differanse på LPG-prisen mellom produsentene i USA og forbrukerne i Europa og Asia gjør at det allerede på vei inn i det som normalt er høysesong vil være fokus på de kortsiktige rateutsiktene og hvilket markedsnivå selskapet ser for eventuelt mer langsiktige kontrakter fremover. Ved dagens presentasjon vil vi i den sammenheng også ha oppmerksomhet på hvordan ledelsen vurderer flåteveksten som er ventet i LPG-markedet gjennom 2023. BW LPG stengte i går på NOK 88.50 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 127 pr. aksje.
BW Energy legger fram Q3-rapporten i morgen. Her har ledelsen allerede kommunisert både produksjon, realiserte priser og kostnadsnivå. Tallene burde dermed, tross enkelte gjenværende potensielle usikkerhetsfaktorer, ikke overraske betydelig. Vi venter at selskapet vil rapportere en EBITDA for kvartalet på USD 47 mill. Utslagsgivende for kursreaksjonen kan det imidlertid bli hva selskapet sier om produksjonsnivået for Q4 og utsiktene for oppstarten på Hibiscus-prosjektet i 2023. Basert på tidligere guiding vil implisitt produksjon for Q4 måtte være på rundt 11.2k fat pr. dag, mens vi i våre estimater for Q4 ligger inne med en uendret produksjon fra Q3 på rundt 10.4 fat pr. dag. Videre venter vi oppstart på Hibiscus mot utgangen av Q1 2023. Kursen stengte i går på NOK 26.54 pr. aksje og selskapet verdsettes dermed med en rabatt på opp mot 60 % i forhold til vårt estimat for netto underliggende verdi. Vi venter at en løsning av utfordringene knyttet til dagens produksjon og en bekreftet oppstart på Hibicus i løpet av det neste halvåret vil kunne redusere denne rabatten og har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 32 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.