Prisveksten avtar raskere enn ventet i Norge

Både total årlig prisvekst (KPI) og den underliggende prisveksten (KPI-JAE) avtok i februar, til hhv. 4,5 % og 4,9 % å/å. Sammenlignet med konsensusanslag i markedet, og det Norges Bank selv hadde lagt til grunn i forrige pengepolitisk rapport, har prisveksten avtatt mer enn ventet. Dette styrker argumentene for at første rentekutt kommer i september, heller enn desember. 

Mye av overraskelsen skyldes en uventet nedgang i matvareprisene. Dette kan være fordi de store dagligvarekjedene har endret måten de justerer prisene på, sammenlignet med tidligere. Før justerte kjedene prisene i takt med forhandlinger med leverandører, som vanligvis fant sted to ganger i året – i februar og juli. Dette førte til at matvareprisene ofte økte mer enn normalt i disse månedene. Nå har enkelte derimot gått over til løpende prisjusteringer. Dermed er det ikke lett å si om prisfallet er mer en forskyvning av sesongmønstre for matvareprisene. Les mer i Kyrres kommentar. 

Det tekniske beregningsutvalget (TBU) slipper sin endelige rapport senere i dag. Denne rapporten er en oppdatering av den foreløpige rapporten fra februar og danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør. Med krav om økt kjøpekraft, er det duket for at den nominelle lønnsveksten blir betydelig høyere enn inflasjonsmålet på 2 %. Hvordan faktisk lønnsvekst var i 2023, er med på å legge bakteppet for forhandlingene. Det får vi flere detaljer om nå. Vel så viktig er anslaget om konsumprisveksten for året. Med gårsdagens overraskende lave inflasjon for februar, kan de reviderte anslagene ende litt lavere enn de tidligere anslåtte 4,1 %. Vi tror imidlertid at det neppe blir tilfellet, ettersom februar tallene i seg selv ikke er nok til å endre utsiktene for prisveksten ut året.

Britisk arbeidsmarkedstall slippes om litt. Til tross for en skikkelig dyrtid for husholdningene, og svak økonomisk aktivitet, har det britiske arbeidsmarkedet holdt seg svært stramt. Men i de siste månedene ser vi stadig flere tegn på at det ikke lenger er like stramt. Sysselsettingsveksten har trukket ned, samme med antallet ledige stillinger. Viktigst er at lønnsveksten har avtatt tydelig de siste månedene. Selv om trenden er på vei ned, er det for Bank of England fremdeles hodebry at nivået på den nominelle lønnsveksten er høyt. Mann, som var en av de to medlemmene som stemte for renteheving ved siste rentemøte, var ute i går og snakket om hvordan det var lenge til både vare- og tjenesteinflasjonen var på vei ned mot målet. En viktig usikkerhet er da hvorvidt lønnsveksten vil avta like raskt som ventet, ned mot inflasjonsmålet. 

Dagens store begivenhet blir tallene for amerikansk inflasjon. Det var overraskende at inflasjonen USA i januar var høyere enn forventet. Økende leiepriser har bidratt mye. men ikke bare det. Den såkalte «super core» inflasjonen, altså kjerneinflasjonen utenom leieprisene, gikk også opp med hele 0,85 % m/m i januar. Et stramt arbeidsmarked, og god lønnsvekst, har tjenesteinflasjonen vært gjenstridig. Hvis februar viser enda en måned med kraftig prisvekst, kan dette trigge nye justeringer i markedsforventninger. Nå er det priset inn at Fed vil kutte rentene om lag 4 ganger i år, mens nok en måned med høyere enn ventet inflasjon kan forskyve forventningene om første rentekutt til senere. 

Den norske «tiåringen» trakk ned med 3 bps gjennom gårsdagen. Det står i kontrast til oppgangen på 2–5 bps i de lange rentene for de amerikanske og europeiske statsobligasjonene med 10 års løpetid. Utfallet for krona er ikke så betydelig, med EURNOK nå tilbake opp mot 11,42 mens USDNOK er ved 10,45. Børsene i USA og Europa virker å være noe avventende, etter den kraftige oppgangen de siste ukene.