Dagens morgenrapport:

På vei mot dystopi

Trump innfører toll mot Canada, Mexico og Kina. Forsterker fallet på amerikanske børser, mens de geopolitiske spenningene øker.

LEDERE I TOLLKRIG: USAs Donald Trump, Canadas Justin Trudeau, Kinas Xi Jinping og Mexicos Claudia Sheinbaum. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 04. mar 2025
Artikkelen er flere år gammel

Dermed har ikke forhandlingene ført fram, og fra og med i natt har tollsatser på 25 prosent blitt iverksatt mot Canada og Mexico, mens Kina har fått økt sin tollsats med 10 prosentpoeng til 20 prosent. Canadierne og kineserne har allerede varslet økt toll på amerikanske varer som mottiltak, mens Mexico sier de har flere alternativer på blokka. Nyheten forsterket fallet på amerikanske børser, som endte dagen ned 1–3 prosent og vi ser et samlet fall på 3–9 prosent siden toppen for to uker siden. Samtidig har de geopolitiske spenningene økt ytterligere etter at det ryktes at Trump har stanset all militær hjelp til Ukraina inntil USA vurderer at ukrainerne viser en oppriktig forpliktelse til å forsøke å oppnå fred.
 
Investeringsutsikter løfter europeiske forsvarsprodusenter. Søndag kunne den tyske avisen Bild melde at CDU og SPD, to av partiene som i disse dager er i regjeringsforhandlinger, har diskutert opprettelsen av to store investeringsfond, ett til infrastruktur og ett til forsvar. De omtales som krisefond, og kan dermed finansieres uten å bryte reglene om balanse i offentlige budsjetter, og er sagt å være i størrelsesorden 400–500 milliarder euro hver. Det tilsvarer omtrent 20 prosent av BNP samlet, og vil være et historisk stort investeringsløft. Sammen med rykter om en felles investeringsbank som skal bidra til å lette forsvarsinvesteringer i Europa, bidro det til et kraftig løft i aksjekursene til europeiske forsvarsprodusenter. Flere av disse steg 15–20 prosent på børsene i går, etter å ha allerede ha hatt en sterk utvikling siden begynnelsen av året. Her hjemme steg Kongsberg Gruppen 16 prosent. Samlet sett steg europeiske børser med +/- 1 prosent. 

Høyere EUR-renter og sterkere EUR. Med forventninger om sterkere finanspolitiske stimulanser over flere år og dertil økte finansieringsbehov, steg også europeiske renter gjennom dagen. Tyske statsrenter er opp 5bp i 5 år og 8bp i 10 år. Korte EUR-renter steg med opp til 5bp, og det til tross for at inflasjonstallene for februar nok var oppløftende for ECB. Kjerneinflasjonen avtok til 2,6 prosent å/å, etter å ha vært uendret helt siden september i fjor. Og viktigst kanskje, årsveksten i tjenesteprisene, som er en viktig indikator på innenlandsk prispress, avtok til 3,7 prosent etter å lenge ha ligget nær 4,0 prosent. Også euroen fikk seg et løft gjennom dagen i går, og etter at EURUSD falt fra 1,05 ned til 1,04 i slutten av forrige uke, så reverserte den bevegelsen i går. 

Kronen klarer seg bra, men en annen krone gjør det enda bedre. Den norske kronen har svekket seg noe siden markedene åpnet etter helgen, med EURNOK nær 11.76 og USDNOK nær 11.22. Samtidig er ikke svekkelsen like kraftig som vi har sett ved andre tilfeller av svakere risikosentiment, noe vi mener skyldes at finansmarkedene ikke reagerer entydig negativ. Børsutviklingen i Europa er solid, selv om amerikanske børser faller. Men den svenske kronen har styrket seg betydelig, og har brutt igjennom 1.05, det høyeste nivået siden 2020. Vi tror det har å gjøre med at svensk industri er tett knyttet om mot den europeiske, og at trenden i den svenske kronen har vært sterk. 

OPEC øker produksjonen, oljeprisen faller. Vi har lenge ment at det ikke er rom for økt produksjon fra OPEC i et marked som er i balanse uten en reversering av tidligere produksjonskutt fra OPEC. Tross økt usikkerhet om global vekst fremover, og dermed også oljeetterspørselen, besluttet OPEC i går å øke produksjonen med 0.138 millioner fat i april, med sikte på å øke med 2.2 millioner fat innen 2026. Som vår oljeanalytiker Helge André Martinsen skrev i januar, så tror vi det åpner for en oljepris mellom 60 og 70 dollar fatet, og i går falt oljeprisen fra 73 til 71 dollar fatet. 

Bakteppet for Kinas årlige partikongress som starter i dag, er definitivt utfordrende. Vi tror myndighetene vil øke de finanspolitiske stimulansene, men samtidig beholde noe tørt finanspolitisk krutt for å møte negative effekter av nye tariffer, og at stimulansene dermed kan skuffe markedet. Les gjerne mer i Kellys kommentar.