På vei inn i ny høyinflasjonsperiode?

BIS publiserte nylig sin omfattende årsrapport, og inflasjonen fikk ikke uventet stor plass. Organisasjonen er bekymret for at vi kan være på vei inn i en lengre periode med vedvarende høy inflasjon, drevet av lønn-pris spiraler. Tre årsaker ligger bak bekymringen. For det første at prisene på mat og energi har steget svært mye. Det er problematisk siden de i stor grad påvirker husholdningenes forventninger. For det andre at prispresset har blitt bredt basert, noe som gjør at atferden til lønnstakere og bedrifter påvirkes i større grad. For det tredje er BIS opptatt av at fallet i reallønningene vil kunne føre til høyere lønnskrav, samtidig som bedriftene vil kunne finne det enklere å overføre høyere kostnader til økte priser.

BIS la også fram et nokså dystert syn på de økonomiske utsiktene. Organisasjonen hevder at det spesielt er to forhold som vil kunne bidra negativt fremover. For det første ligger de negative effektene av råvareprisene i hovedsak foran oss, selv om prisene har steget en god stund. Både når det gjelder energi og mat vil reell knapphet være betydelig verre enn kun høye priser. I tillegg er de makro-finansielle sårbarhetene store. BIS trekker her fram kombinasjonen av høy privat gjeld i kombinasjon med høye aktiva-priser. Effektene kan forsterkes av at pengepolitikken strammes inn.

Aksjemarkedene viste igjen svakhetstegn i går, etter noen dager med litt fotfeste. Det var riktig nok oppgang i Europa (Stoxx600 opp 0,3 prosent) og ikke minst her hjemme (OSEBX opp 2,2 prosent), men i USA falt S&P500 2 prosent og Nasdaq med 3 prosent. De lange rentene i USA trekker nedover igjen og tiårsrenten ligger nå rundt 3,13 prosent. Trolig er det frykten for resesjon som plager de amerikanske markedene. Dette til tross for at makrotallene ikke indikerer en oppbremsing nå. Feds Daly avviste også resesjonsfaren i en tale i går.      

Amerikansk forbrukertillit fra Conference Board (CB) viste som ventet dårligere stemning i juni. Det var spesielt fremtidsutsiktene som trakk markert ned denne gang, til det laveste nivået siden mars 2013. Fortsatt er CB-målingen likevel betydelig bedre enn forbrukertilliten fra Michigan universitetet, som falt til «all-time-low» i juni. Det skyldes nok at CB-målingen holdes oppe av et fortsatt sterkt arbeidsmarked, men Michigan-målingen svekkes av den høye inflasjonen, og spesielt av de skyhøye prisene på drivstoff. Så langt ser det likevel ut til at forbruket holder seg godt oppe, og at det dermed ikke er grunn til å frykte noen bråstopp i økonomien selv om forbrukertilliten avtar. En ny pekepinn på dette får vi i morgen, da konsum- og sparetallene for mai publiseres.    

Selv om boligmarkedet i USA kjøles ned av høyere renter, er det foreløpig små (om noen) utslag i boligprisene. Gårsdagens slipp viste at FHFA-prisene steg med 1,6 prosent i april, det samme som i mars. S&P CoreLogic sin statistikk viste en oppgang på 1,8 prosent i de 20 største byene i april, etter at veksten var oppe i hele 2,4 prosent i mars. Muligens er det litt tidlig å se klare tegn på nedkjøling i prisene. Statistikken for lånesøknader til kjøp av bolig tok seg noe opp i juni, men er ned nesten 20 prosent siden januar. 30-års boligrente har kommet opp i 5,98 prosent.  

Svensk detaljomsetning falt med 0,6 prosent i juni. Utviklingen minner om den norske (som har falt to måneder på rad), og har nok mye av den samme forklaringen. Husholdningene bruker nå mer penger på tjenester (overnatting, servering, reiser) og da blir det mindre igjen til kjøp av varer. Dessuten kan det jo være at behovet for varer har avtatt etter at forbruket har vært unormalt høyt under pandemien. Vi tror uansett ikke de svake tallene påvirker Riksbankens beslutning om renten i morgen. I dag kommer nye tall for forbrukertilliten som har vært veldig svak i det siste.

Det går stadig i retning av større rentehevinger. I går hevet for eksempel den ungarske sentralbanken sin styringsrente med 1,85 prosentpoeng til 7,75 prosent. Bakteppet er en kjerneinflasjon på 12,2 prosent. Hevingen var dermed vesentlig større enn det Polen (75bp) og Tsjekkia (125bp) nylig har levert. Men, dette er likevel moderat sammenlignet med Zimbabwe som mandag hevet sin rente fra 80 prosent til 200 prosent. Hensikten er ifølge sentralbanken å unngå negative realrenter for å hindre spekulasjonsdrevet opplåning. Inflasjonen er for tiden 192 prosent.