Sparing til pensjon:

Så mye ønsker nordmenn å ha oppspart til pensjon

– Drøyt halvparten svarer at de sparer så mye de har råd, mens en av tre har valgt et tilfeldig beløp, sier Stian Revheim.

PENSJONSSPARING: – De som undersøker hva de får i pensjon og som har mest kunnskap, er gjerne de som sparer mest til pensjon, sier Stian Revheim. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 14. aug 2024
Artikkelen er flere år gammel

I en undersøkelse av et representativt utvalg av befolkningen gjennomført av DNB rundt pensjon og pensjonssparing, svarer en av tre at de sparer et tilfeldig beløp, mens drøyt halvparten forteller oss at de sparer det de føler de har råd til. De resterende fordeler seg omtrent likt på at de regnet seg fram til at dette blir riktig beløp, eller fått råd om å sette av dette, eller har en annen forklaring.

– Vi ser at menn svarer et vesentlig høyere sparebeløp enn kvinner, i snitt svarer menn 4.250 kroner i måneden, mens kvinner 2.540 kroner, sier Stian Revheim.

Revheim er pensjonsekspert hos DNB. Han forteller at de som jobber i privat sektor i gjennomsnitt forteller at de sparer 3.860 kroner, mens de i offentlig sektor sparer 2.990 kroner.

Menn i privat sektor ønsker mest oppspart

Av de som forteller oss at de sparer til pensjon, har vi spurt hvor mye de tror de trenger.

– 40 prosent av de spurte forteller at de trenger mindre enn to millioner kroner i tillegg til pensjon fra folketrygden og staten, sier Revheim.

Han forteller at beløpene er lavere for offentlig ansatte, og at menn svarer høyere beløp enn kvinner. I tillegg svarer de som ikke har tenkt på pensjon også et lavere beløp enn de som har satt seg inn i temaet. Sistnevnte gruppe svarer ofte også at de ikke har tenkt over hvor mye de trenger eller at de ikke vet.

– 27 prosent svarer at de trenger mer enn 2 millioner og 17 prosent mer enn 3 millioner, sier Revheim.

En 37 åring som begynner på null og som sparer 3.300 kroner i aksjefond med en avkastning på 6 prosent årlig, kan få en fondsbeholdning på omtrent 3,2 millioner kroner om 30 år, ifølge sparekalkulatoren. 6 prosent avkastning for aksjefond er basert på forutsetninger fra Finans Norge

– Dermed er sparemålene ganske realistiske for de pensjonssparerne i denne aldersgruppen gitt at de har en høy andel aksjer, for aldersgruppen over 55 år, som forteller at sparer 4.300 kroner i måneden, avhenger det helt av hvor mye de har spart opp allerede, sier Revheim.

En 57 åring som sparer 4.300 kroner bør dermed ha oppspart omtrent 1,2 millioner i aksjefond allerede dersom personen skal oppnå samme beløp som 37-åringen ved terskelen til pensjonsalderen.

Les også: Lurer du på hva du får i pensjon? Prøv vår pensjonskalkulator. Der kan du også legge inn egen sparing!

Hvor mye ekstra pensjon trenger du?

– De som undersøker hva de får i pensjon og som har mest kunnskap, er gjerne de som sparer mest til pensjon, sier Revheim.

– To millioner kroner høres mye ut, men dette skal vare i 20 år framover. Det blir omtrent 8.300 kroner ekstra i måneden før skatt, avkastning i pensjonsalder og inflasjon, sier Revheim.

Det er best å få overraskelsen tidlig, fordi det er mye enklere å justere kursen når det er mange år igjen til du går av med pensjon, enn om det er rett rundt hjørnet.

– Vi ser at kortbruken blant nyslåtte pensjonister stuper, og pengebruken faller mest på det jeg har lyst til å bruke pensjonstilværelsen på: reise!

Den beste måten å få oversikt på

Hvor mye du faktisk trenger utbetalt i pensjon er det vanskelig å gi noe konkret svar på.

– Den beste måten å få oversikt på er å se på dagens forbruk, justere for de kjente endringene, eksempelvis at du muligens er gjeldfri og slipper pendling. Da ser du hva du trenger for å opprettholde dagens komfort, sier Revheim.

Det er mye som endrer seg over lange tidsperioder, og vi klarer aldri å planlegge for alt.

– Det er ikke sikkert vi trenger å ofre så mye i dag for å få en mye bedre framtid, det gjelder spesielt dersom du er relativt ung og har lang tid igjen til pensjon. Start tidlig, sier Revheim.

Har økt sparingen

Undersøkelsen viser at nordmenn øker de månedlige sparebeløpene år for år. Siden 2020 har beløpene vokst omtrent 7 prosent årlig, fra 2.670 kroner i 2020 til 3.490 kroner nå.

– Andelen av befolkningen som sparer til pensjon utover arbeidsgivers pensjonsordning har økt i alle aldersgrupper, sier Revheim.

Blant de yngste så vi en dipp i 2023, vi vet ikke nøyaktig hvorfor, men det er naturlig å anta at det har en sammenheng med økte kostnader til det meste.

– Jeg håper det er en oppvåkning om at pensjonssystemet nå er tredelt; det du får fra folketrygden, arbeidsgiver, men den siste delen er også veldig viktig, nemlig egen sparing, sier Revheim.

Han tror det dessverre er den egne sparingen som i mange tilfeller gir deg muligheten til å realisere pensjonsdrømmene dine.

– Folketrygden og tjenestepensjonen er kanskje nok til å få deg gjennom pensjonshverdagen, men skal du realisere drømmene dine trenger du mest sannsynlig noe ekstra. Ferieturer koster ekstra også som pensjonist, avslutter Revheim.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.