Ønsker Trump en svakere dollar for å redusere underskuddet?

Mar-a-Lago Accord har fått mye oppmerksomhet i det siste. Assosiasjonen går til Plaza Accord, som var avtalen fra 1985, inngått av Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia og USA (den gang G-5 landene) om å svekke dollaren. Målet var å redusere USAs handelsunderskudd mot Tyskland (som lyktes) og Japan (som ikke lyktes). Alle landene var enige om å intervenere i valutamarkedet. Mens USA bidro med strammere finanspolitikk, gjorde Japan og Tyskland det motsatte bl.a. gjennom skattekutt. Etter at USD hadde styrket seg 48 prosent handelsvektet fra 1980 til 1985, svekket den seg 25 prosent i de to årene etter avtalen. 

Utgangspunktet nå er et helt annet. Dollaren har styrket seg vesentlig mindre, rundt 10 prosent handelsvektet siden 2019. USAs underskudd (som fortsatt er stort) domineres nå av Kina, Mexico og Vietnam. Ideen bak det hele kom fra Stephen Miran, som er nominert til sjef for «Council of Economic Advisers», et organ som bl.a. skal assistere presidenten i budsjettarbeidet, gi råd om økonomisk politikk og analysere økonomien. Miran mener at USD er overvurdert som følge av sin rolle som reservevaluta, noe som har hemmet utviklingen for amerikansk industri. Han mener derfor at dollaren bør svekkes. 

Det er imidlertid ikke åpenbart at Trump ønsker en svakere dollar. Så langt synes det heller som om han helst vil bedre handelsunderskuddet gjennom bruk av toll. Dels kan økt toll dempe importen direkte gjennom økte priser innenlands, dels kan toll presse fram økt eksport til andre land gjennom forhandlinger. Lykkes dette, tror vi Trump kan akseptere en fortsatt sterk dollar. Vår prognose er at EURUSD vil ligge rundt 1,06 om 12 måneder. Finansminister Scott Bessent har sagt flere ganger i det siste at USA fortsatt har en «strong dollar policy». Dersom underskuddet likevel ikke reduseres, ser vi ikke bort fra at Trump likevel vil lytte mer til sin økonomiske rådgiver. 

En mulighet for å svekke USD vil være å legge økt press på Fed. Før høringen om Mirans kandidatur i Senatet i morgen har det blitt stilt spørsmål ved hans holdning til Feds uavhengighet. Dette kommer fram i et høringsdokument fra bl.a. Elizabeth Warren. Grunnen er at Miran har argumentert for at presidenten bør kunne avsette styremedlemmer i Fed. Presses Fed til å sette renten ned, eller øke sine kjøp av verdipapirer, kan det åpenbart bidra til å svekke dollaren. Vi ser ikke bort fra at Trump vil ønske å presse Fed i den retning. Dette vil imidlertid kunne medføre betydelig markedsuro, noe som kunne hindre at en slik konflikt vedvarer.      

Markedsrentene trakk ned i går. I det siste har de lange statsrentene trukket nedover. Bare i går falt tiårsrenten 7 bp. og den ligger nå på 4,33 prosent. Det ser ut til at dette skyldes mindre tro på sterk vekst fremover, og noe økt tro på flere rentekutt fra Fed. Renten steg imidlertid 5bp. etter at det ble kjent at Representantenes hus hadde vedtatt en budsjettpakke som både inneholder store skattelettelser og budsjettkutt. Kun en av de republikanske representantene stemte mot. Vedtaket innebærer 4500 mrd. dollar i skattekutt og 2000 mrd. dollar i budsjettkutt. Pakken, som også innebærer en heving av gjeldstaket, skal nå behandles av Senatet. Godkjennes den der, unngås nedstengning av offentlig sektor fra midten av mars.