Omikron-utbrudd gir nye tiltak

Nye tiltak etter større utbrudd med Omikron-varianten i Oslo og omegn. Usikkerheten omkring den nye korona-varianten, gjør at myndighetene kjører en slags «better safe than sorry» politikk. Vi vet enda ikke hvordan Omikron vil smitte i en befolkning med så høy vaksinasjonsgrad som Norge, og heller ikke hvor alvorlig sykdomsforløpene kan bli. Samtidig er det vel å merke at smittesituasjonen av Delta-varianten også har bidratt til at sykehusinnleggelsene fra før var godt på vei opp nå i vinter. På mange måter er vi fremdeles langt unna å behandle covid-19 som «bare» en influensa. Om de nye tiltakene er nok til å begrense Omikron-utbruddet, og hvor krevende varianten blir, vil kun tiden vise. Men så lenge covid-19 fremdeles har potensial til å overbelaste helsevesenet, legger disse tiltakene nok en demper for tjenestekonsumet.
 
OPEC+ viderefører nedtrappingen av produksjonskuttene, og vil dermed øke samlet oljeproduksjon med 400 tusen fat per dag som planlagt i januar. Med dette virker det som OPEC+ ikke har tatt sorgene på forskudd når det gjelder Omikron-variantens mulige negative effekt på reisevirksomhet og oljeetterspørsel. Samtidig vil nok OPEC+ kunne justere nedtrappingen, dersom det skulle bli behov for det. Oljeprisen reagerte først nokså negativt, før prisen (Brent M1) igjen steg til litt over 70 dollar fatet.

Kontantstøtte for å kompensere husholdningene for de høye energikostnadene. Mens oljemarkedet har et kartell som til enhver tid holder noe ledig produksjonskapasitet, har gassmarkedet ikke de samme mekanismene. Knapphet balanseres med prisen, og de ekstremt høye gassprisene i Europa, slår tydelig inn i husholdningenes kjøpekraft. Også produsentprisene i eurosonen hoppet opp mer enn antatt i går, dratt opp av høye energikostnader. Enkeltlandene i Europa har fra høsten av igangsatt kontantstøtte og flere andre tiltak for å avhjelpe særlig sårbare husholdninger (fin oversikt her), og nå vil politikerne også utarbeide kontantstøtte her hjemme. Ev. utbetalinger for de norske husholdningene må nå utformes først, og når kronene kommer på konto, vil kunne bidra til å opprettholde kjøpekraften.

I dag rettes oppmerksomheten mot arbeidsmarkedet i USA. Stramheten i arbeidsmarkedet er viktig for lønnsdannelse, og om fremtidig inflasjon også holder seg høyt. Flere har pekt på «The Great Resignation» som et amerikansk fenomen. Til tross for at det er mange tegn til lønnsoppgang og veldig stramhet i arbeidsmarkedet, er antallet sysselsatte i USA fremdeles ca. 4 millioner lavere enn før pandemien inntraff. Antallet som sier opp jobbene sine, når nye rekorder, samtidig som bedrifter stadig må øke lønnstilbudet for å få tak i nok arbeidskraft. Denne situasjonen ser vi ikke i like stor grad i Europa, der myndighetene heller har gått for å støtte permisjonsordninger, slik at ansettelsesforholdet beholdes intakt gjennom pandemien.

Det interessante her er også nedgangen i yrkesdeltakelsen. En forklaring på dette er at en større andel eldre arbeidere benyttet pandemien til å fremskynde pensjonstilværelsen. Når disse forsvinner ut av arbeidsmarkedet, så kommer de ikke tilbake. Andre har pekt på at flere har gått til omskolering gjennom pandemien, eller revurdert karrierevalgene. Mikroobservasjoner støtter opp under at det har vært etterspørsel for omskolering, til og med Amazon har jo gitt rekrutteringsstrategien et skikkelig løft, ved å betale for enkelte ansattes skolepenger. Den tredje forklaringen er at pandemien har gitt utslag i færre arbeidsimmigranter. Disse tre faktorene peker på at stramheten vil kunne vare noe lengre.
 
Denne helgen er det duket for en viktig konferanse i Kina.  Hvert år samles økonomer og politisk ledelse i en konferanse for å diskutere prioriteringene for det kommende budsjettåret, og signalene i etterkant vil gi noen overordnet føringer. I år blir det flere utfordringer som må adresseres. Med svakere vekstutsikter fra boligsektoren, et privat konsum som fremdeles er på den svake siden, er det verdt å merke seg at Kinas eksport har fått et eget punkt på agendaen. Gjennom 2021, har sterk ekstern etterspørsel, sammen med en konkurransedyktig eksportnæring, gitt en god medvind som ikke nødvendigvis vil fortsette. Et tema som ikke er nevnt eksplisitt, er den svært sterke renminbien. For å sikre en viss vekst, og sikre sysselsettingen, kan nye finanspolitiske tiltak eller en mer duete sentralbank være viktig. For å nå Xis uttalte vekstmål (doble BNP innen 2035), så bør veksttakten helst ligge rundt 5 prosent, og det er ikke unaturlig å sikte seg inn mot det.