Oljeprisens betydning for utviklingen i kronekursen

Nok en gang stilles det spørsmålstegn ved om oljeprisen har betydning for utviklingen i kronekursen, og nok en gang hevder undertegnede at sammenhengen er like sterk som før. Det siste fordrer imidlertid en avklaring; sammenhengen er ikke absolutt. Den holder ikke hele tiden. Ikke hver dag. Ikke hver uke. Og slik har det vært i over to tiår. At vi gjennom en periode av fjoråret så kronen styrke seg samtidig som oljeprisen falt, mens det motsatte var tilfelle tidlig i januar, bør dermed ikke overraske. Ser vi på enkeltdager, er det bare 5–6 av 10 dager at kronen styrker seg på høyere oljepris eller vice versa. Men ser vi på hele uker i stedet, er sammenhengen som forventet i 8–9 av 10 uker.

Gassprisene spilte førstefiolin i fjor. Gass har lenge utgjort nær halvparten av norsk petroleumseksport, målt i volum, men det er først de siste halvannet året at verdien på gasseksporten virkelig har skutt i taket. Energikrisen i Europa bidro til tidvis svært ulik utvikling i olje- og gasspriser i fjor, og kronen fulgte tidvis utviklingen i gassprisen snarere enn oljeprisen. Samtidig bidro innretningen av petroleumsfondsmekanismen (hvordan vi faser petroleumsinntekter til statsbudsjettet og oljefondet) til at svingningene i kronekursen ikke samsvarte med tidspunktet for når petroleumsprisene steg, slik vi omtalte i tirsdagens morgenrapport.

Kronen fortsatt blant valutaene med tydeligst samvariasjon med oljepris. Sammenligner vi med andre valutaer, er kronen blant valutaene som har den tydeligste positive korrelasjonen med oljepris. Og sånn har det vært over lang tid. Siden oljepris ofte er positivt korrelert med global vekst, er det ikke så overraskende at utsiktene for en liten, åpen økonomi som den norske også avhenger av aktiviteten internasjonalt, særlig når petroleumssektoren spiller en så stor rolle her hjemme. Effekten på kronen forsterkes dessuten ytterligere av at oljeprisen i mange tilfeller også er positivt korrelert med risikosentiment og aksjemarkeder. Til sammen gjør disse faktorene at kronen lenge har vist en sterkere samvariasjon med oljeprisen enn andre valutaer i fremvoksende- eller råvareeksporterende økonomier. Mer om temaet kan leses i dette, ferske notatet.

Fortsatt signaler om ‘higher for longer’ fra Fed. Med en nokså slunken nøkkeltallskalender, var oppmerksomheten igjen rettet mot gårsdagens taler fra Fed-representanter. Og selv om det egentlig kom lite nytt, var gjennomgangstonen at rentene skal videre opp og holdes innstrammende en lengre periode. Rentemarkedet har mottatt de siste talene med et skuldertrekk, og amerikanske renter er lite endret fra i går morges. Aksjemarkedet virker derimot ikke å helt ha tatt renteutsiktene inn over seg, amerikanske aksjemarkeder endte ned 0,6-1,7 prosent, godt hjulpet av litt svake selskapsresultater og Googles foreløpige litt skuffende AI-chatbot. Etter at oljeprisen bunnet ut rundt 80 dollar fatet i starten av uken, har prisen tatt seg gradvis opp til 85 dollar fatet. Det har nok vært medvirkende til å bremse kronesvekkelsen, og EURNOK har falt noe fra toppen på tirsdag.

Spenningen rundt dagens høydepunkt, rentemøtet i Riksbanken, knyttes ikke opp mot dagens beslutning, men om signalene for veien videre. Både markedet og analytikere er nemlig samstemte i at styringsrenten heves med 50 basispunkter til 3,0 prosent på dette møtet (riktignok venter to av 20 analytikere en heving til 2,75 prosent, resterende venter +50 basispunkter). Dagens markedsprising peker i retning av ytterligere en heving i mai og litt mer en 50 prosent sannsynlighet for ytterligere 25 basispunkter til 3,50 prosent på neste møte i juli. Det er i tråd med våre egne prognoser. Samtidig blir balansen mellom hensynet til inflasjonen og hensynet til aktiviteten stadig vanskeligere, slik det også har vært ventet å bli. For risikoen for at inflasjonen biter seg fast er fortsatt ukomfortabel høy for sentralbanken, og den siste tids svekkelse av den svenske kronen kan gi et løft til inflasjonen fremover. Samtidig har aktivitetsveksten avtatt raskere enn ventet mot slutten av året, noe gårsdagens nøkkeltall bekreftet. Både husholdningenes forbruk og produksjonen i privat sektor avtok i desember, og dermed fortsetter den svake trenden fra tidligere i kvartalet. Vi tror altså hensynet til inflasjonen veier tyngst for Riksbanken, og venter at rentebanen signaliserer en betydelig sannsynlighet for ytterligere en renteheving fremover.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.