Oljepris over 90, men krona sliter

Oljeprisen fortsetter oppover. I går klatret prisen på et fat nordsjøolje (førstekontrakten) 1,6 prosent til 91 dollar fatet, det høyeste nivået siden oktober i fjor. Økende bekymring for en direkte konflikt mellom Israel og Iran, som kan ramme tilbudet av olje fra Midtøsten, er driveren bak bevegelsen.

Oljeprisoppgangen det siste døgnet har ikke gagnet den norske krona, som har vært gjennom en uke med store bevegelser. Etter å ha svekket seg i tiltakende fart gjennom mars måned, toppet det seg andre påskedag. Mandag ettermiddag gjorde rentene i USA et byks, som følge av sterke amerikanske makrotall, og parallelt med det kom EURNOK og USDNOK helt opp til 11,78 og 10,97. Tirsdag snudde trenden, og i går morges hadde de nevnte valutakryssene falt til henholdsvis 11,60 og 10,70. I løpet av det siste døgnet har krona imidlertid svekket seg på nytt. EURNOK og USDNOK er nå oppe i 11,66 og 10,77, preget av usikkerhet både om geopolitikk og renteutsikter.

At stemningen har surnet, ser vi spor av på børsene i Asia i dag. I går falt S&P 500 og Nasdaq med henholdsvis 1,2 og 1,4 prosent. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har trukket litt videre ned det siste døgnet, og noteres nå til 4,31 prosent, tolv basispunkter lavere enn årets toppunkt onsdag ettermiddag.

Markedsaktørene er i villrede om hvorvidt Federal Reserve vil være klar til å starte rentekutt allerede i sommer, og venter nå i spenning på dagens viktigste nøkkeltall: Amerikansk arbeidsmarkedsstatistikk for mars måned. Det er inflasjonstallene framover som er klart viktigst for timingen for første rentekutt, men selvsagt: Om økonomi, sysselsetting og lønn fortsetter å vokse i solid tempo er det mindre grunn til hastverk. Vi forventer at sysselsettingsveksten har avtatt litt, til fortsatt solide 225 000. Konsensus ligger litt lavere, på 213 000.

I eurosonen er den økonomiske veksten langt fra så sprek som i USA. Aktivitetsmålerne tyder imidlertid på bedring. Etter gårsdagens opprevidering var PMI-indeksen for mars måned opp fire tideler fra forrige måned, til 50,3 – altså så vidt over 50-streken (et signal på oppgang i aktiviteten), for første gang siden mai i fjor. Neste uke er det duket for rentemøte i ECB, og som Ingvild skriver i sin preview venter vi ikke endringer verken i politikk eller guiding. Vi har blitt styrket i vårt syn på at Lagarde og co. vil levere første rentekutt i juni, og fortsette med kutt i september og desember slik at innskuddsrenten ved årsslutt er på 3,25 prosent, 75 basispunkter lavere enn i dag. Ifølge en fersk spørreundersøkelse gjort av Bloomberg er dette også konsensus blant analytikere, mens markedsprisingen indikerer en tro på at renten kuttes noe raskere, nærmere bestemt med til sammen 90 basispunkter fram mot slutten av året.

Norges Bank får stadig flere indikasjoner på at dagens rentenivå ikke tar knekken på gjennomsnittshusholdningen, og at det slik sett ikke haster med rentekutt. I går kom statistikk som viste at bruktboligprisene steg mer enn ventet også i mars. Oppgangen var på 0,6 prosent fra måneden før (justert for sesongvariasjoner), mens Norges Bank hadde anslått 0,3 prosent. Les mer om tallene i Kyrres kommentar.

Høyere strukturell likviditet, lavere pengemarkedspåslag og mindre utstedelser av norske statsobligasjoner. Det venter vi blir konsekvensene av forslagene i rapporten til arbeidsgruppen som ble lagt fram onsdag ettermiddag. I et ferskt notat forklarer Magne mekanismene, og at det også kan bety lavere daglige NOK-kjøp fra Norges Bank neste år, noe som isolert sett tilsier mindre støtte for krona enn tidligere lagt til grunn.