Obligasjoner for nybegynnere

Aksjer og aksjefond får ofte mest oppmerksomhet, men sikker sparing i bankkonto, obligasjonsfond og rentefond er en viktig del av sparingen. Med stadig høyere styringsrenter har gjort at flere får øynene opp for rentene og avkastningen du kan få i rentefond framover.

Hva er obligasjoner?

Obligasjoner er lån som blir utstedt av eksempelvis statlige instanser og selskaper. Et selskap kan finansiere seg selv hovedsakelig via enten å låne penger fra banker eller via obligasjonsmarkedet, eller selskapene kan hente inn egenkapital fra eksisterende og nye eiere. Det er vanlig å investere i obligasjoner via rentefond.

Disse rentefondene tilbyr DNB 

- Som eier av en obligasjon har vi større rettigheter enn en aksjonær, samtidig er oppsiden begrenset til å få renten og lånet tilbakebetalt, sier Svein Aage Aanes, leder for renteforvaltningen i DNB Asset Management.

En aksjonær er den første som taper penger, samtidig som aksjonærer har en teoretisk ubegrenset oppside etter hvert som selskapet vokser. Siden obligasjonseiere har større beskyttelse er avkastningsmulighetene som hovedregel lavere enn i aksjemarkedet.

- Det er variasjon i avkastningsmulighetene i obligasjoner også, de mest spenstige kalles for høyrenteobligasjoner, forklarer Aanes.

Fra trygt til spenstig

Denne spredningen gjør at det finnes obligasjoner som betaler lav, men relativt trygg rente, og andre hvor renta er høy, hvor det kan være større usikkerhet til om utsteder klarer å betale rente og avdrag.

- Det er viktig å forstå at i obligasjonsfond er det ofte en tett sammenheng mellom avkastning og risiko. Hvis du ser veldig høy avkastning, da bør du også tenke at det er høy risiko, sier Aanes.

Han forklarer at det er viktig å ha obligasjonsfond som har god spredning av kredittrisiko, det gjelder spesielt innen høyrentesegmentet.

- Det er viktig at eventuelle tap ikke ødelegger for mye for resultatene i sin helhet, utdyper Aanes. 

Noen typer risiko- og avkastningsmuligheter i obligasjoner

Renterisiko

I Norge er det mange obligasjoner som, tilsvarende de fleste av våre huslån, har flytende rente. I USA er det derimot mest normalt med fastrente. Ved fastrentelån påvirkes obligasjonens verdi, og din avkastning, av hvilke krumspring markedsrenten gjør.

- Hvis renten går opp overraskende, går verdien av fastrenteobligasjonen ned, og vice versa, sier Aanes.

Hvor store disse utslagene blir avhenger av lengden på fastrentelånet, kalt durasjon, og måles i år. Desto lenger denne durasjon er, desto mer påvirkes obligasjonens verdi mer ved uventede endringer i markedsrenta.

Kredittrisiko

Risikoen for at en utsteder ikke klarer å betale renter og avdrag kalles kredittrisiko. Obligasjonseiere har krav på renter og avdrag, og kan, i ytterste konsekvens, ta over driften eller sende selskapet til skifteretten. Det forvalterne riktignok ønsker, er å få utbetalt det som er blitt avtalt.  

- En av de viktigste jobbene våre er å gjøre kredittvurderinger av lånet. Kredittrisiko er noe vi som oftest forbinder med selskapsobligasjoner, men også statsobligasjoner har en viss risiko, sier Aanes.

Kredittvurderinger gjøres også av eksterne selskaper, slik som Standard & Poor’s, Fitch og Moody’s. Se oversikt over kredittratingene deres her.

- De selskapene som har en dårlig kredittrating må betale en høyere rente på lånet, for oss renteforvaltere må vi avgjøre om renten står i forhold til risikoen, sier Aanes.

Likviditet

Obligasjoner handles i både primær- og sekundærmarkeder. Primærmarkedet tilfører selskapet ny kapital, eksempelvis til å finansiere nye prosjekter eller til å fornye lån som har utløpt. I sekundærmarkedet kjøpes og selges obligasjonslånene mellom, for eksempel, forskjellige fondsforvaltere i markedet.

- Rentemarkedet er både større og annerledes enn aksjemarkedet, det kommer nye obligasjoner hele tiden og eksisterende obligasjoner utløper. Det er mange obligasjoner som holdes til forfall, og dermed kan det bli lite med omsetning i visse papirer, sier Aanes. 

Viktig i porteføljer

Rentefond er ofte tryggere enn aksjefond og kan oppføre seg annerledes i perioder med stress i markedene.

- Du får en god diversifiseringseffekt ved å eie både renter og aksjer, og når det begynner å nærme seg tid for uttak er det viktig å redusere risikoen ved å gå fra aksjer til tryggere rentefond og sparekonto, forklarer Aanes.

Han peker på at det er viktig å forstå at rentefond ikke har noen innskuddsgaranti, og rentefond dermed har en risiko som er høyere enn sparekonto, men normalt lavere enn aksjefond. I praktisk betydning kan det bety at avkastningen i perioder kan bli negativ i rentefondene. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.