Norsk økonomi får drahjelp fra oljepenger og lønnsoppgjør

Norsk økonomi tok sats igjen i andre halvår av 2024, etter en periode med stagnasjon. Et markert oppsving i investeringene på norsk sokkel, sammen med solide stimulanser fra offentlige budsjetter, har de siste årene bidratt til å nøytralisere den negative effekten av flere år med fall i boligbyggingen og nedgang i varehandelen.

Valgår med oljefond

I et valgår med et oljefond som har nådd en verdi på nesten 20 000 milliarder kroner er det lite som tilsier måtehold fra politisk hold. Vi venter at finanspolitikken vil fortsette å levere positive vekstbidrag til økonomien, blant annet via økte bevilgninger til forsvar.

Impulsene fra petroleumsinvesteringene vil derimot avta, og det blir trolig lite drahjelp fra utenrikshandelen.

Til gjengjeld er det utsikter til at husholdningenes etterspørsel tar seg opp. Med fortsatt lav arbeidsledighet og høy lønnsomhet i frontfaget, blant annet som følge av en vedvarende historisk svak krone, ser det ut til å bli nok et år med solid vekst i reallønningene. Det vil, sammen med lavere renteutgifter, bidra til videre oppgang i kjøpekraften som legger grunnlaget for bedret forbruksvekst og økt boligbygging.

I sum tror vi veksten i fastlandsøkonomien tar seg videre opp i år, til 1,5 prosent, og at den etablerer seg litt i overkant av dette de påfølgende tre årene. Dette mener vi er nær normalvekst for norsk økonomi. Vi tror arbeidsledigheten forblir på et lavt nivå de nærmeste fire årene

Ny renteoppgang i horisonten – men Norges Bank nøyer seg med å avlyse videre kutt

Etter å ha kuttet styringsrentene med ett prosentpoeng fra toppen gjennom andre halvår av 2024 venter vi at Federal Reserve (Fed) lar renten ligge i ro fram til desember 2025. Både Bank of England og ECB ventes derimot å levere ytterligere tre kutt til fram til sommeren, mens Riksbanken – som har vært i forkant av andre land i kutt-sykelen, trolig nøyer seg med ett.

Vi holder en knapp på at det gir rom for at Norges Bank gjennomfører sine planlagte tre rentekutt i år, selv om det er en klar risiko for at det bare blir to. Deretter tror vi handlingsrommet snevres inn, slik at den norske styringsrenten blir liggende på 3,75 prosent de neste tre årene. 

Ny oppgang i amerikansk styringsrente

Vi anslår ny oppgang i den amerikanske styringsrenten neste vinter, som følge av inflasjonsoppgang i kombinasjon med fortsatt lav arbeidsledighet. På tampen av 2026 ser vi for oss at også ECB og Riksbanken justerer rentenivået noe høyere igjen, som svar på at inflasjonen etablerer seg nærmere 3 enn 2 prosent. Vi holder en knapp på at Norges Bank, som startet kuttprosessen både sent og forsiktig, vil anse det som tilstrekkelig å la styringsrenten ligge på et antatt restriktivt nivå.

Mindre restriktiv rente enn sentralbankene anslår

Overordnet mener vi at dagens rentenivå kan være mindre restriktivt enn sentralbankene anslår. Normalnivået på renter i inn- og utland har trolig steget som følge av de strukturelle trendene omtalt i første avsnitt. I en fersk tale påpeker ECBs Isabel Schnabel at IMF anslår at globale investeringer målt som andel av BNP vil øke til det høyeste nivået siden 1980-tallet de neste årene.

Det medfører økt etterspørsel etter kapital, som presser prisen på penger oppover. Samtidig kan den akselererende nedgangen i utenlandske myndigheter (som sentralbanker og statseide fond) sin andel av det amerikanske statsobligasjonsmarkedet være et tegn på at den geopolitiske fragmenteringen fører til en mer begrenset tilgang på kapital. I så fall kan også det bidratt til å presse den normale realrenten oppover.

Fortsatt gjenstridig inflasjon?

Om inflasjonen også forblir gjenstridig, slik vi tror, kan det gi et ytterligere løft for den normale nominelle renten. Vi anslår at både den amerikanske og den norske 10-års swaprenten stiger til 4,75 prosent i løpet av det neste året, mens tilsvarende EUR- og SEK-renter trekker opp mot 3,00 prosent.

Sterk dollar

Dollaren har vist muskler de siste årene, og vi tror den kan flekse enda litt mer i løpet av nærmeste månedene. EURUSD kan trekke ned mot paritet i løpet av våren, i takt med at mange av Trumps varslede tollsatser blir innført. På 12 måneders sikt tror vi imidlertid at euroen kan få en liten revansj, slik at EURUSD stiger igjen, til 1,06.

Både den norske og den svenske kronen vil trolig fortsette å svekke på bred basis. På 12 måneders sikt venter vi at EURNOK noteres til 12 kroner, som er godt i tråd med det vi mener kan være den nye normalen. 

Rapporten Økonomiske Utsikter blir skrevet av en lang rekke av DNB Markets makroøkonomer.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.