Norsk fastlandsøkonomi vokser igjen

 Fra andre til tredje kvartal steg verdiskapningen med solide 0,5 prosent, to tideler mer enn Norges Bank anslo i sin ferskeste pengepolitiske rapport fra september. Reviderte tall viser attpåtil en respektabel økonomisk vekst også i kvartalet forut: 0,3 prosent k/k, to tideler høyere enn tidligere rapportert. Det er fortsatt stor sprik i feltet, med petroleumsnæringen og offentlig etterspørsel i tet og boligbyggingen i fortsatt nedgang. Men totalbildet er klart: Dagens rentenivå har ikke hindret norsk økonomi i å ta sats.

Oppsvinget taler for at Norges Bank følger planen sin om å holde renten uendret ut året. Mest sannsynlig vil det – som sentralbankens rentebane indikerer – drøye til mars før første kutt kommer. Dette er til tross for inflasjonstallene tidligere denne måneden viste seg å være noe lavere enn Norges Banks anslag, for tolvte måned på rad.

Den videre nedgangen i inflasjonen vil nemlig kunne møte motstand, slik Wolden Bache og co. viste til på rentemøtet tidligere denne måneden. Veksten i arbeidskraftkostnader har avtatt fra svært høye nivåer gjennom 2023 og starten av 2024, men er fortsatt så høy at den vil gi videre bidrag til å holde den innenlandske prisveksten oppe. At lønnstakernes andel av bedriftenes «overskuddskake» (lønnsandelen) holder seg lav, gir – via frontfagsmodellen – ammunisjon til kravene i lønnsoppgjørene også i 2025. Gårsdagens forventningsundersøkelse viser at partene i arbeidslivet fortsatt venter en lønnsvekst på 4,0 prosent neste år, til tross for at de ser for seg en litt lavere inflasjon i 2025 enn de gjorde for et kvartal siden.

Fallet i prisveksten på importerte varer har vært en viktig drivkraft i inflasjonsnedgangen som har pågått det siste drøye året. Den ebber nå ut. Nasjonalregnskapstallene viser nedgangen prisveksten på importen vår har stoppet opp de to siste kvartalene.

Børsene i Vesten steg i går, oljeprisen trakk oppover og dollaren styrket seg. I morgentimene noteres EURNOK og USDNOK til 11,60 og 11,09, henholdsvis fem øre lavere og fire øre høyere enn torsdag morgen. Krona har hatt medvind i november. Nivået på den importveide kronekursen er nå i tråd med Norges Banks anslag for fjerde kvartal, etter å ha vært vesentlig svakere i oktober.

I Frankfurt overvåker ECB økonomien i oppløpet til rentemøtet 12. desember. Markedet priser inn nok et rentekutt på 25 basispunkter (og vel så det). Etter vårt syn er det mer usikkerhet rundt denne beslutningen enn prisingen fanger opp. I referatet fra rentemøtet i oktober ble det slått fast at dersom svake aktivitetsindikatorer og mer moderate inflasjonstall var av en midlertidig karakter, kunne oktoberkuttet ende opp med å bli en framskynding av et desember-kutt.

Dagens foreløpige PMI-indekser fra eurosonen blir derfor viktige, i likhet med inflasjonsstatistikken som kommer neste uke. PMI-ene er ventet å signalisere en marginal bedring både for industri- og tjenestesektoren i november, fra labre nivåer, særlig i industrien. Merk at PMI-ene gjennom fjoråret og i 2024 har gitt et overdrevent negativt inntrykk. Nasjonalregnskapstallene har vist at det har vært økonomisk vekst i eurosonen gjennom alle de tre første kvartalene av 2024 (0,4 prosent k/k i tredje kvartal!), selv om PMI-ene har indikert stagnasjon. At Tyskland, den desidert største økonomien, ligger bakerst i feltet veier imidlertid selvsagt tungt i ECBs rentevurderinger.