Norges Bank tok markedet på senga

Kronen svekket seg umiddelbart et par øre mot euro etter at beslutningen ble kjent. Utover ettermiddagen svekket kronen seg ytterligere. EURNOK noteres i dag tidlig igjen over 10,0, en oppgang på 0,9 prosent fra i går morges. Dette til tross for at oljeprisen steg med nærmere to dollar per fat og at S&P steg med 0,3 prosent i går.
 
Beslutningen kom overraskende på oss og var et brudd på normal praksis. Norges Bank skriver at «Endringen skyldes redusert behov for overføringer fra SPU til staten som følge av høyere enn ventet netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten». Overføringene fra SPU (Statens pensjonsfond utland) er her å anse som overføringene som må gjøres fra fondet, for å dekke den delen av det oljekorrigerte budsjettunderskuddet som ikke dekkes av den løpende kontantstrømmen. Det Norges Bank skriver er likevel ikke egnet til å forklare hvorfor kjøpene måtte endres så brått. Virkningene på kronekjøpene av en høyere kontantstrøm avhenger av størrelsen på kronedelen av kontantstrømmen. Da oljeskatten ble betalt ved inngangen til oktober, ble i praksis kronedelen av kontantstrømmen for i år kjent. Norges Bank burde hensyntatt det allerede ved fastsettelsen av de daglige kronekjøpene for november. Det er mer nærliggende å tro at Finansdepartementet i forbindelse med arbeidet med nysalderingen av inneværende års budsjett, har nedjustert anslaget på det oljekorrigerte underskuddet. Det ville redusere kronebehovet, og Norges Bank har relativt få handledager igjen å gjøre tilpasningen på. En slik forklaring er det imidlertid vanskelig å lese ut av teksten til Norges Bank. I lys av markedsreaksjonene burde kanskje Norges Bank revurdere informasjonsstrategien sin. Se for øvrig Magnes omtale fra i går.
 
Oljeinvesteringene for inneværende år ser ut til å endre seg lite i forhold til i fjor. I alle fall er det det oljeselskapene har rapportert til SSBs investeringsundersøkelse. Med noe prisvekst på investeringsvarene ser det ut til at realinvesteringene vil avta litt. Det er godt i tråd med Norges Banks anslag. For neste år tyder derimot undersøkelsen på at investeringsnivået vil avta mer markert. Oljeselskapenes anslag for 2022 på 154,4 milliarder kroner er 7,2 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2021 gitt i november 2020. Anslagene for 2021 har midlertidig steget med 9,6 prosent i løpet av det siste året, som er den sterkeste oppjusteringen siden 2007. Selv om det ligger an til at oljeselskapene vil levere inn mange PUD-er av neste år for å komme inn under Stortingets gunstige skattetiltakspakke, vil de aller fleste av disse komme sent i året og ikke påvirke investeringene 2022 så mye. Dermed ligger det an til at oljeselskapenes realinvesteringer kan falle med 12-15 prosent neste år. Norges Bank anslo en nedgang på 8 prosent i sin siste pengepolitiske rapport, og det burde ligge an til at sentralbanken justere ned anslaget ved neste korsvei.
 
I industrien er investeringsbildet lysere. Investeringsundersøkelsen viser et lite fall i år, men for neste år peker tellingen mot en vekst på 36 prosent. Det er særlig metallindustriens investeringer som trekker opp, men det er også flere andre industribransjer som melder om økt investeringsaktivitet neste år. Det positive bildet for industriinvesteringene motsvares imidlertid av fallende kraftinvesteringer. For inneværende år viser tellingen av kraftinvesteringene kan falle med mer enn 18 prosent, og for neste år viser tellingen en nedgang på 25 prosent i forhold til 2021-anslaget, gitt i november i fjor. En viktig grunn til nedgangen er færre prosjekter innen vindkraft. Industri- og kraftinvesteringene sett under ett peker mot et lite fall i 2022, og justert for prisvekst kan realnedgangen bli 3-5 prosent.
 
Forventningsundersøkelsen som er utført på vegne av Norges Bank, viste en tydelig oppgang i inflasjonsforventningene, både på kort og lengre sikt. Også forventningene til lønnsvekst tok seg opp. Partene i arbeidslivet venter nå en lønnsvekst på 3,4 prosent, som er den høyeste forventningen siden 2014. Det anslaget er også i tråd med det økonomene venter, men høyere enn Norges Bank anslag på 3,1 prosent fra sist pengepolitisk rapport. Undersøkelsen støtter opp under Norges Banks ønske om å heve renten videre. For øvrig venter økonomene akademia at inflasjonen om tolv måneder vil være 3,2 prosent, og med høyeste anslag på 6,2 prosent. Dagens høye inflasjon skyldes i all hovedsak oppgangen i strømprisene, og det virker lite sannsynlig at denne veksten skal gjenta seg om et år. Med en mer normal strømpris vil inflasjonen om ett år være vesentlig lavere enn nå.