Lesetid
6 min lesetid
Publisert
16. des 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 16. desember:
Norges Bank antyder videre oppgang i første kvartal
Det betyr ny heving 19. januar eller 23. mars.
Som ventet ble det rentehevinger på rekke og rad i går. Først ute var det sveitsiske sentralbanken, som løftet styringsrenten fra 0,5 til 1,0 prosent. Deretter hevet Norges Bank som ventet fra 2,5 til 2,75 prosent, og hintet om videre oppgang i første kvartal neste år. Så leverte Bank of England og til slutt ECB, som ventet, ved å heve sine styringsrenter med 0,5 prosentpoeng. Signalene fra ECB var imidlertid svært haukaktige, og satte fyr i markedene.
Norges Bank antyder altså videre oppgang i første kvartal. Det betyr ny heving 19. januar eller 23. mars. Rentebanen ble lite endret denne gang og viser fortsatt en rentetopp på 3,1 prosent i tredje kvartal 2023. Det ligger altså inne en viss sannsynlighet for en heving også i juni. Nedgangen i rentebanen lenger ut er mer markert enn i september, og ender på 2,4 prosent i slutten av 2025. Nedgangen må ses i lys av at inflasjonen ventes å toppe ut på 5,9 prosent i første kvartal neste år, og ende på 2,5 prosent i slutten av prognoseperioden. Les gjerne Oddmunds kommentar her. Vi justerte vår renteprognose og venter nå at rentetoppen blir 3,0 prosent i mars og at første rentekutt kommer ett år senere, se begrunnelsen her.
ECB hevet sine tre styringsrenter med 50bp. som ventet. Det var overraskende at sentralbanken også leverte et meget haukaktige budskap som indikerer betydelig videre renteoppgang. Sentralbanksjef Lagarde sa at vi kan vente oss flere hevinger a 50bp. og dermed sette rentene mer opp enn det markedene så langt har tatt høyde for. Bakteppet er en markert oppjustering av inflasjonsprognosen (fra 5,5 prosent til 6,3 prosent i 2023), og et syn om at økonomien «kun» rammes av en kortvarig og mild resesjon neste år. På denne bakgrunn hever vi våre prognoser og venter nå 50bp. heving både i februar, mars og mai. Da kommer nivået på innskuddsrenten opp til 3,5 prosent. Les gjerne Kjerstis kommentar her.
Bank of England leverte også renteheving som ventet. Det var imidlertid ikke full enighet om hevingen. Ett eksternt medlem (Mann) ønsket å heve med 75bp., mens to andre eksterne medlemmer (Dhingra and Tenreyro) ikke ville heve i det hele tatt. De to mener at den økonomiske nedturen allerede begynner å vise seg i et svakere arbeidsmarked. Det er uklart hvor mye renten skal heves videre. Indikasjonen i november viste at markedet hadde tatt for hardt i. Nå sier BoE at dersom utviklingen følger makroprognosene fra november, vil det bli behov for enda høyere rente. Vi holder fortsatt en knapp på at det kommer en siste heving på 50bp i februar, se kommentar her.
Amerikanske makrotall kom inn på den svake siden i går. Det viktigste var detaljomsetningen som falt 0,6 prosent fra oktober, mens det var ventet en nedgang på 0,2 prosent. Nedgang i nybilsalget på 2,3 prosent trakk ned, det samme gjorde salg av møbler (ned 2,6 prosent), elektronikk (ned 1,5 prosent) og bygningsmaterialer (ned 2,5 prosent). Dette kan være tegn på at renteoppgang og bolignedtur begynner å slå ut i forbruket. Men, det var sterk oppgang i detaljomsetningen i oktober og konsumet for fjerde kvartal blir derfor antakelig solid. Amerikansk industriproduksjon falt med 0,6 prosent i november, også det klart svakere enn ventet på forhånd.
Kombinasjonen av haukaktige signaler fra ECB og svake makrotall tynget aksjemarkedene i går. I USA falt S&P500 med 2,5 prosent, mens nedgangen for Nasdaq endte på 3,2 prosent. I Europa falt Stoxx600 med 2,8 prosent. Japanske Topix viser dessuten et fall på 1,2 prosent i dag. Signaler om videre renteoppgang løftet de lange rentene i Europa markert. Ti års statsrente steg med hele 30bp. i Italia, med 14bp. i Tyskland, og her hjemme med 9bp. Aksjeuroen tynget kronen og EURNOK har steget fra 10,41 i går morges til 10,47 i dag tidlig. Oljeprisen (Brent) hentet seg litt opp i går og endte dagen på 82,1 dollar fatet. Tendensen synes likevel å være nedadgående for oljeprisen.
Viktigst på dagens kalender er de foreløpige PMI-ene fra Europa for desember. Nivået har allerede falt under 50, både for industri og tjenesteyting, og peker dermed i retning av kontraksjon. Det ventes imidlertid ikke noen ytterligere forverring i desember, og det ser ut til at oppbremsingen vi har ventet både i eurosonen og i Storbritannia kan bli mindre markert enn vi hadde sett for oss.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Kombinasjonen av sentralbanker som ikke viser tegn til å dempe takten i renteøkningene fremover og flere svakere nøkkeltall enn ventet brakte resesjonsfrykten tilbake i aksjemarkedene på begge sider av Atlanteren i går. I USA fortsatte Dow ned 2.3 %, S&P500 var ned ytterligere 2.5 % og Nasdaq endte ned 3.2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 113-122% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen var samtidig opp 8 % til 22.8 punkter. Tilsynelatende uten den helt samme dramatikken holder avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner seg imidlertid i morgentimene i dag på 3.48 % og ligger dermed uendret i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. I futuresmarkedet peker kontraktene handlet i Asia i øyeblikket mot en åpning ned 0.2 % for de amerikanske indeksene i ettermiddag.
De relativt forsiktige forsøkene på lettelser i den kinesiske pandemipolitikken ser ut til å ha fått en respons i form av stigende smittetall og forventningene om ytterligere reduksjoner i tiltakene beveger seg dermed i negativ retning. Kombinert med fraværet av drahjelp fra gårsdagens egne og amerikanske nøkkeltall samt utviklingen i øvrige globale markeder er de viktigste kinesiske indeksene i morgentimene ned inntil 0.9 % mens Nikkei-indeksen i Japan ser ut til å avslutte uken ned rundt 2 %. En japansk innkjøpssjefsindeks for industrien i desember har kommet inn under 50 punkter og gir heller ikke noe bidrag for å løfte stemningen. Et spørsmål de neste timene blir nå om de tilsvarende europeiske oppdateringene vil kunne bidra i mer positiv retning. Vi får utover formiddagstimene de første desembermålingene av innkjøpssjefsindeksene for Frankrike, Tyskland, EU og UK, samt tallene for den samlede KPI-veksten for Eurosonen i november. Før børsen stenger i ettermiddag kommer også de første innkjøpssjefsindeksene for amerikansk industri og tjenesteytende sektor i desember.
Oljeprisene har falt ytterligere tilbake siden i går ettermiddag og Brent-prisen ligger før åpning i Europa USD 1.18 pr. fat lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går. Mens Brent i øyeblikket dermed handles på USD 80.99 pr. fat ligger WTI-prisen på USD 75.91 pr. fat. WTI var i USA i går ned med USD 1.31 pr. fat og lå ved stengetid i går kveld på USD 76.10 pr. fat. Den største oppmerksomheten i oljemarkedene ser i øyeblikket ut til å være rettet mot implementeringen av pristaket på russisk eksport og konsekvensene av dette, samt mot utsiktene for en gjenopplivet etterspørselsvekst fra den kinesiske økonomien.
Selv om det ikke bør være spesielt overraskende at Argentina og Frankrike søndag møtes i finalen i fotball VM kan vi med mesterskapet straks tilbakelagt konstatere at andelen uventede kampresultater likevel har fortsatt å holde seg høyt også gjennom sluttspillet. For et selskap som Kindred har det ved denne typen arrangementer tidligere erfaringsmessig vist seg at et uvanlig antall utfall på høye odds har vært positivt for EBITDA-marginen i det gjeldende kvartalet. I kombinasjon med det vi mener er en undervurdert hurtig gjenvinning av markedsandelene etter relanseringen av spilletilbudet i Nederland gjør dette at vi for Kindred estimerer en EBITDA for Q4 på GBP 59 mill. Aksjen har riktignok kommet opp med nesten 9 % den siste måneden og stengte i går på SEK 112.05 pr. aksje, men med konsensusforventninger for Q4 EBITDA på GBP 39 mill. mener vi at det her fortsatt vil være mer å gå på i ukene fremover. Vi har en kjøpsanbefaling på Kindred med et kursmål på SEK 130 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.