Nøkkeltall preget av tollsjokk

Markedene hentet seg noe inn etter den turbulente starten på forrige uke. Etter store svingninger i starten av uken ble stemningen bedre da Trump gikk tilbake på uttalelsene om at han hadde planer om å kvitte seg med sentralbanksjefen. Videre kom det positive signaler i forbindelse med tollsatsene, da forhandlinger pågår og tonen mot Kina fremsto som langt mykere. I morgentimene i dag uttalte Scott Bessent at forhandlingene med Japan og Sør-Korea går «veldig bra», og japanske og sørkoreanske aksjer har steget. Børsene steg også fredag, S&P500 endte uken opp nesten 6 prosent, og hele 8,3 prosent opp fra mandagens bunnpunkt. Europeiske Stoxx600 gikk mest sideveis fredag, men endte uken opp om lag 3,6 prosent. Renten på 10-årige amerikanske statsobligasjoner falt fredag og er nede i 4,24 prosent, etter å ha vært over 4,4 prosent tirsdag forrige uke. Krona har styrket seg litt og EURNOK handler i morgentimene på 11,86, USDNOK på 10,44. EURUSD handler rundt 1,136 – betydelig lavere enn 1,156 tirsdag forrige uke.

Selv om det ikke er noen spesielt spennende tall på kalenderen i dag, inneholder uken som kommer flere (vanligvis) viktige nøkkeltall. Blant høydepunktene for amerikansk økonomi er PCE-inflasjon fra USA onsdag og ISM-indeksen torsdag. Fredag kommer det som ofte kalles for månedens viktigste nøkkeltall, nemlig sysselsettingen i amerikansk økonomi utenom jordbruk (nonfarm-payrolls). For eurosonen kommer det et tidlig-estimat for BNP-veksten i første kvartal på onsdag, hvor vi forventer noe svakere utvikling enn foregående kvartaler, på 0,2 prosent k/k. Fredag kommer det tidlig-estimat for inflasjonen i april, hvor vi forventer at kjerneinflasjonen holder seg uendret på 2,4 prosent. For norsk økonomi får vi detaljomsetningstall, arbeidsledighetstall og Norges Banks valutakjøp. Se omtale av uken som kommer og mer detaljer om våre forventninger i Week Ahead her.

Nøkkeltall som vanligvis er viktige for markedsutviklingen, kommer trolig i andre rekke. I nåværende situasjon, vil fokus fortsatt være primært rettet mot nyheter rundt pågående forhandlinger om tollsatsene. Mange av tallene som kommer denne uken, vil ha viktig informasjon om hvor vi sto før tollsjokket inntraff, men de vil trolig være dårlige indikatorer for å si noe om hvor vi er på vei. Noen nøkkeltall kan dessuten være påvirket av at bedrifter og husholdninger har forsøkt å tilpasse seg før tollsatsenes inntog. Slike effekter kan for eksempel bli gjenstand for debatt i forbindelse med BNP-tallene for USA som kommer denne uken, da unormalt høy import ikke nødvendigvis dukker opp i lager eller konsum enda og kan trekke ned veksten.

Det er sånn sett et paradoks at sentralbankene er opptatt av å være datadrevne i tider som nå. Med forventninger om store endringer i økonomiene fremover, er det åpenbart det eneste rette valget, men dataene som kommer den nærmeste tiden er enten utdatert eller preget av at vi er i en tilpasningsfase. Når vi etter hvert får tall for april og mai (en gang i juni og juli), kan det bli vrient å tolke i hvor stor grad utslagene man får er å betrakte som permanente. I fravær av helt tydelige og brå skift (som under pandemien) vil datadrevne sentralbanker i mange tilfeller ønske å se an en måned til, og så en måned til. I så måte synes vi for eksempel markedsprisingen for Norges Banks junimøte, hvor det prises 20 basispunkter kutt (80 prosent), er litt vel aggressivt. Denne gangen er det ingen pandemi som har brutt ut, og for norsk økonomi vil påvirkningen av tollsatsene primært komme via andres land (eventuelle) nedtur – og det er det lenge til vi vet noe som helst om.