Første halvår i aksjemarkedet var på mange måter bemerkelsesverdig. De forventede rentekuttene ved årets start har stort sett uteblitt. Selv med utfordringer som kriger, inflasjon og oppgang i forventede korte renter, har økonomien og markedene unngått både resesjon og børsfall.

De siste ukene har imidlertid nervøsiteten tiltatt i markedet. I takt med økende bekymring for at vi går mot resesjon for vestlige økonomier har aksjeindeksene korrigert ned fra rekordhøye nivåer, kredittspreadene økt, oljeprisen falt og fryktindeksen (VIX) steget.

Det å holde seg til planen og være langsiktig er en viktig del av grunnmuren for de aller fleste investorer. Svingninger i markedet er en del av gamet, og korreksjoner kommer med ujevne mellomrom. Det vi alltid frykter er om dette er mer enn en korreksjon, om vi står foran et vedvarende «bear-marked» hvor aksjenedturen kan bli kraftigere og mer langvarig.

Det er dette vi får betalt for

Det er greit å minne oss selv om at finansmarkedet over tid gir oss betalt for å ta risiko. Det vil si det gir oss betalt for nettopp slike bevegelser vi nå står midt oppe i.

For de fleste av oss skapes god langsiktig avkastning ved at vi er forberedt på risikoen vi løper, og unngår å gjøre noe overilt når nervøse og negative markeder inntreffer. Noen klarer kanskje å forutse markedsbevegelsene før de kommer, men for oss andre «dødelige» snakker vi ofte om at det er strategi, struktur og disiplin som gjør at vi lykkes over tid.

Dette innebærer blant annet at vi forsøker å utnytte nedturer til noe positivt, enten ved at man rebalanserer, eller ved at de som har rom for å øke risikoen kjøper etter at det har falt. 

Erfaring og historie gir innsikt

Selv om vi er ydmyke ovenfor vår evne til å forutse markedsbevegelser, har vi erfaring og historikk som gir en viss innsikt. Siden aksjemarkedet over tid gir oss avkastning i form av tilgang til verdiskapingen i de bedriftene vi eier, er det rimelig at det er en viss sammenheng mellom utvikling i total verdiskaping og aksjemarkedet.

Det betyr også at nedgang i verdiskaping – resesjoner – kan medføre svakere markeder. Tar vi i tillegg med i betraktningen at de fleste investorer har en viss aversjon mot risiko er det ikke urimelig om resesjoner skaper ekstra turbulens og kraftigere markedsfall.

Empiri indikerer at vedvarende store fall «krever» resesjon

I figuren under ser vi historiske fall fra siste topp i aksjemarkedet i USA målt ved S&P500-indeksen, og økonomiske resesjoner (skravert). Vi ser at siden begynnelsen av 1970-tallet er vanligvis nedturene i aksjemarkedet begrenset til under 10 prosent.

Vi har imidlertid en del tilfeller hvor markedet faller mellom 10 prosent og opptil noe over 20 prosent, mens det er ganske sjelden at markedet faller mer enn 25 prosent. Tilfellene hvor aksjemarkedet faller mer enn 25 prosent er etter oljekrisen i 1973, etter renteoppgangen på begynnelsen av 1980-tallet, ved Black Monday i 1987, etter dot.com i 2001, etter finanskrisen i 2007, under covid-19 i 2020 og etter renteoppgangen i 2022. Vi ser videre at både ved Black Monday i 1987, og ved covid-19 i 2020 kom markedet veldig raskt tilbake.

De store og vedvarende fallene erfarte vi under oljekrisen på 1970-tallet, under dot.com og under finanskrisen. Et er også verdt å merke seg at alle disse tre periodene også var preget av økonomisk tilbakegang eller resesjon (skraverte felt i figuren). 

Norge følger samme mønster

Ikke overraskende følger flere markeder samme mønster, nemlig at resesjoner medfører risiko for ekstra store markedsfall. Av figuren under ser vi dette også for Norge, hvor de virkelig kraftige fallene sammenfaller med perioder med resesjon.

Hva så med andre aktiva?

Større usikkerhet om økonomisk utvikling og markedsturbulens har endret forventningene til utviklingen i signalrenter markert. Forventningene til rentekutt har nærmest eksplodert de siste dagene, og det forventes nå kutt på nærmere 2 prosentpoeng i USA det neste året.

Også i Norge har forventningene til rentekutt fått fart, og pengemarkedsrenten (3 måneder Nibor) forventes å falle fra dagens nivå rett over 4,7 prosent til 3,35 prosent i juni neste år.

Endringene i renteforventninger har også sendt lange renter ned, og 10 års rente i USA har falt fra 4,25 prosent i juli til 3,8 prosent nå. Dette har også medført veldig god utvikling i obligasjonsmarkedet, og investorer med porteføljer på tvers av renter og aksjer har fått tilbake noe av det tapte i aksjemarkedet i form av god avkastning i obligasjonsporteføljene. Diversifiserte porteføljer har med andre ord fungert gjennom denne turbulensen.

Komfortable investorer bør vurdere kjøpsmulighetene ved korreksjoner

Når et overraskende godt første halvår følges opp av svakere økonomiske nøkkeltall og sentralbanker som fortsatt holder igjen, er det forståelig at vi får markedsturbulens.

Spørsmålet er imidlertid om dette er en «vanlig» korreksjon eller om vi står foran et vedvarende «bear-marked», hvor nedturen i aksjemarkedet kan bli klart større.

Som vi har sett virker det ut fra historien som om et vedvarende «bear-marked» nærmest krever en klar økonomisk tilbakegang. Vi ser definitivt at økonomiske nøkkeltall har kommet inn svakere i det siste, men de er enda ikke på nivåer som tilsier at en resesjon er rett rundt hjørnet.

Det er også greit å huske at sentralbankene kan kutte rentene mye om det blir nødvendig. På den annen side er det fremdeles mye politisk usikkerhet og geopolitiske spenninger som kan skape turbulens.

Vår første innskytelse at vi er inne i en markedskorreksjon som kan vedvare litt, og bli noe dypere, men som sannsynligvis ikke vil utvikle seg til et vedvarende langsiktig «bear-marked» med bevegelser som under finanskrisen. Rebalansering av porteføljer og eventuelt innfasing av risiko er derfor verdt å vurdere for investorer som føler seg komfortable med risikoen. 

Skal du investere er det smart å være investert

I fare for å gjenta oss selv til det kjedsommelige er det verdt å minne om et par viktige ting.

Som alltid er slike perioder vi nå står i en «fin» test på om man tåler risikoen man har i porteføljen. Dersom bevegelsene vi nå opplever føles svært ukomfortable, kan det være verdt å vurdere risikonivået. Det er imidlertid svært viktig at man ikke bare «vender kappen etter vinden». Den største feilen man kan gjøre er som vi vet å selge etter at det har falt fordi det føles ukomfortabelt, for så å kjøpe tilbake når det føles komfortabelt. Da blir det fort til at man selger billig og kjøper dyrt, og får dårlig avkastning. Skal du investere er det viktig å være investert, og det er viktig å være ydmyk i forhold til sin egen evne til å «time» markedet.

Over tid er det bevissthet rundt risikonivå, disiplin og langsiktighet som gir resultater.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.