Fast eller flytende rente?

Etter en topp på vårparten, har vi sett stadig lavere globale renter i takt med lavere inflasjon, påfølgende kuttforventninger fra sentralbankene og resesjonsfrykt i noen nøkkeløkonomier. Men rentefallet i NOK har de siste månedene vært betydelig mindre enn rentefallet i USD. At Norges Bank ligger an til å bli blant de siste G10-landene til å kutte rentene betyr selvsagt noe. Samtidig har vi siden begynnelsen av august sett at norske bedrifter har ønsket å øke sin andel fastrente, hvilket har motvirket noe av handelen blant såkalte systemfond som har satset på at rentefallet skal fortsette. 

Systemfond er i stor grad regelstyrte fond, hvis betydning har økt de siste årene. Vi har sett at denne typen fond har fått stadig større forvaltningskapital de siste årene, særlig etter de periodene der andre investeringsstrategier gjorde det svakt. Man vil kunne finne systemfond i alle aktivaklasser og valutaer. Men vi har erfart de siste årene at for norske renter har det blitt en viktig faktor å regne med. Beløpene som handles har vært store og ofte vedvart over tid. Akkurat hvilke regler som ligger til grunn for posisjonene varierer mellom fond, men for mange av dem dreier det seg om i bunn og grunn om å understøtte de trendene som allerede finnes, og derfor kalles disse aktørene også ofte for momentumfond. 

Nå virker det som om husholdningene kommer på banen og binder boliglånsrentene. Balansen mellom systemfond på den ene siden og bedriftene på den andre siden har vært viktig for at norske renter ikke har falt mer siden starten av august (ja, jeg vet jeg forenkler, det er andre som har handlet også, men dette har vært de viktigste aktørene for prisutviklingen). Siden det er begrenset hvor mye markedet tror Norges Bank kan kutte styringsrentene de neste månedene, er de flytende boliglånsrentene ganske stabile. Men med fallende swaprenter (som jo er renter på avtaler der to parter bytter fast og flytende rente seg imellom), så har vi de siste ukene sett at stadig flere banker kutter fastrentene som tilbys husholdningene. Med en renteforskjell mellom flytende og fast rente på opp mot 1,5 prosentpoeng for 5 års løpetid, er dette opplagt attraktivt for mange. 

Potensialet for rentebinding er stort. Norges Banks haukaktige beskjed bidro til en reprising av norske renter, men vi mener også at økt etterspørsel etter fastrente har vært utslagsgivende for at rentedifferansen i 2 års swaprenter mot både EUR, USD og SEK steg med 23–24 basispunkter i forrige uke. Det er velkjent at norske husholdninger har mye gjeld og flytende renter. Den samlede boliglånsgjelden i norske husholdninger er nær 4000 milliarder kroner, og de siste tallene fra SSB tyder på at 96 prosent av dette er til flytende rente. Dermed er potensialet for ytterligere etterspørsel etter fastrenter stort, og rentene stige såpass at systemfondene må snu sine posisjoner, ja, da kan vi få raske og store bevegelser i norske swaprenter. 

De foreløpige PMI-ene fra eurosonen skuffet i september, og mens indeksen for tjenestesektoren falt 2,4 poeng til 50,5, falt industriindeksen 1,0 poeng til 44,8. Fallet i Frankrike var særlig stort, og skyldes nok en normalisering etter sommer-OL. Tallene peker uansett mot en klar oppbremsing i eurosonen. Vi tror PMI-ene overdriver, og venter moderat vekst i tredje og fjerde kvartal, men ingen resesjon.