Mer ekspansiv finanspolitikk i Norge

Her hjemme ser heller finanspolitikken i år ut til å bli en del mer ekspansiv enn tidligere antatt, ifølge «nysalderingen» som regjeringen la fram på fredag. Proposisjonen «Ny saldering av statsbudsjettet for 2024» viser at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økte med 13,9 milliarder kroner til 430,4 milliarder kroner for 2024. Økningen er her regnet fra anslagene for 2024 i Nasjonalbudsjettet i oktober. Uttaksprosenten øker fra 2,6 prosent til 2,7 prosent, og den beregnede budsjettimpulsen anslås nå til 1 prosentpoeng, mot 0,7 prosentpoeng sist. Anslaget for den reelle underliggende utgiftsveksten ble oppjustert fra 2,5 prosent til 3,4 prosent. Disse tallene viser at budsjettet for i år ligger an til å bli klart mer ekspansivt enn det regjeringen tidligere anslo.

Finanspolitikken i år har dermed bidratt til å stimulere samlet etterspørsel mer enn tidligere antatt og dempet effektene på etterspørselen av en stram pengepolitikk. Forslaget om å øke overføringene til kommunene med 5 milliarder kroner på slutten av året bidrar å løfte etterspørselsimpulsene inn i 2025. Det støtter synet vårt om at Norges Bank ikke har hastverk med å senke rentene.

I nysalderingen gjøres det en rekke nye anslag på inntekter og utgifter, og vedtatte og foreslåtte budsjettendringer legges inn. Det oljekorrigerte underskuddet gikk ned med 1,9 milliarder kroner fra anslagene i nasjonalbudsjettet til nå. Økningen i det strukturelle underskuddet skyldes for det meste endringer i konjunkturimpulsene på budsjettet eller regnskapsendringer.

Detaljhandelen bedret seg marginalt og ledigheten signaliserer fortsatt høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi, men endrer neppe bildet for Norges Bank. Vareforbruket har vært på en flat trend den siste tiden og oppgangen i detaljhandelen i oktober ble litt svakere enn vi ventet. Samtidig forble den registrerte ledigheten uendret på lave 2.1 prosent, i tråd med Norges Banks anslag. Les Kyrres kommentar på de norske nøkkeltallene her.

I Sverige ble oppgangen i 3. kvartals BNP sterkere enn ventet. Det i seg selv støtter opp under vårt syn på at Riksbanken skal ta et siste rentekutt på 25bp før de sier seg ferdig med denne rentekutt-syklusen. Med en underliggende prisvekst utenom energipriser rundt 2 prosent, er Riksbanken nær målet.

I markedet forsetter de lange rentene å trekke seg ned etter oppgangen. Amerikanske lange statsobligasjoner med ti års løpetid er ned 5bp, og den norske «tiåringen følger nedgangen. De tyske og franske «tiåringene» er ned hhv. 4 og 5bp.

Kinas industri PMI bedret seg mer enn ventet. Kun en «frontloading» av eksportordre før Trumps handelskrig ville ha påvirket eksportordrene mest (se figur), men samtlige underindekser bedret seg og flere steg mer enn eksportordrer (se tabell). Om dette er effektene av stimulansene lansert i høst og tidligere i våres, er usikkert.

Som Kelly skrev om i denne rapporten, ble vårens store støttepakke (subsidier til salg av hvitevarer og andre ‘capital goods’) egentlig kun ordentlig iverksatt mot slutten av september. Med RMB 300 milliarder i form av subsidier å dytte ut i økonomien i årets siste måneder, kan faktisk gjennomføring av vårens støttepakke spille en rolle. Det er imidlertid de nye finanspolitiske stimulansene i 2025 som blir avgjørende. Om Kina er ‘data dependent’, kan oppgangen i aktivitet allerede nå, peke i retning mindre aggressive finanspolitiske pakker fremover. Vi får smøre oss med tålmodighet. Børsene i Kina stiger imidlertid, med Shanghai opp ytterligere 1.2 prosent.